ASP - en juridisk utfordring?

 

Av advokat Jostein Ramse, Føyen Advokatfirma DA

 

ASP er et begrep i skuddet. Nesten alle leverandører av driftstjenester, programmer osv. skaper et bilde av seg selv som ASP-leverandør, et selskap med en ASP-strategi e.l. Det er en juridisk utfordring å regulere ASP-tjenester på en måte som tilfredstiller det henholdsvis kunden og leverandøren ønsker å oppnå med tjenesten. Utfordringen er imidlertid ikke særlig forskjellig fra regulering av driftstjenester, outsourcing osv. Egentlig er ASP en variant av outsourcing.

 

Forvirring om ASP
IKT Norge har under utarbeidelse en standardavtale (juridisk overbygning) for ASP-tjenester. FOYEN bistår IKT Norge i dette arbeidet. Straks arbeidet ble påbegynt, konstaterte vi at leverandører hadde totalt sprikende oppfatning av hva ASP-tjenester består i. Dette er også i samsvar med hva andre har påpekt. En slik forvirring om hva et begrep omfatter, er imidlertid ikke noe spesielt ved ASP-tjenestene. Det finnes f.eks et utall av varianter av typer utplassering av virksomhet, som defineres som outsourcingsavtaler.

 

En liten opprydding i begrepsforvirringen
Når det spesielt gjelder ASP-tjenester, så skyldes nok forvirringen også det forhold at begrepet ASP benyttes om ytelser som leverandørene allerede tidligere har levert til sine kunder. Dette kan ha vært regulert i outsourcings-avtaler, driftsavtaler, vedlikeholdsavtaler osv. Når spriket i dette tjenestetilbudet er stort, blir det også et stort sprik i hva leverandørene subjektivt definerer som ASP-tjenester.

 

I tillegg skal ASP-tjenestene omfatte det lille ekstra som ligger i at kunden ikke skal eie et fysisk eksemplar av programvaren til fri bruk. Kunden skal i stedet leie programvaren. Dette setter noen krav i tillegg til hva man normalt har til en outsourcingavtale, men ikke mange.

 

Endring i lisensavtaler for programvare – "utleie"
Det viktigste er at programvareleverandører må endre sine lisenbetingelser slik at ASP-leverandøren kan anskaffe programmene og leie ut disse. Microsoft har for eksempel kommet med nye lisensbetingelser som skal fange opp denne problemstillingen. Avtalen mellom ASP-leverandøren og kunden må så ta hensyn til disse endrete betingelsene.

 

Det å bruke betegnelsen utleie av programmer er muligens misvisende. Det riktige er at ASP-leverandøren gir kunden mulighet til å bruke programmene som leverandøren har anskaffet, slik at kunden selv slipper å anskaffer disse. I prinsippet kan man like gjerne si at ASP-tjenestene innebærer en endret finansieringsform for bruk av programmer, med sammenligning mot utleie av utstyr, edb-kapasitet osv.

 

Frem til i dag har det nærmest vært en sannhet at programvare ikke kan leies ut. Dette har vært gjentatt til det kjedsommelige og på en slik måte at en skulle tro at det var tekniske hindringer som lå til grunn for dette. Dette er ikke tilfellet.

 

Riktignok gjøres det nå endringer i programmer for å tilpasse disse slik at det kan tilbys ASP-tjenester. Dette skyldes imidlertid ikke det forhold at man nå juridisk sett skal begynne å leie ut tilgang til programmene. Dette skyldes at programmene skal gjøre det mulig for leverandøren å etablere en rasjonell driftsform mv.

 

Andre særtrekk ved, og hva ASP ikke er
Utover dette forsøker man å definere en rekke forhold som skal være et særfenomen med ASP-tjenester.

 

"Pluggen i veggen" er et begrep som knyttes opp mot ASP. Sammenligningene mot strømforsyning blir også brukt.

 

Referansen mot strømforsyning blir fullstendig villedende. Det er langt større behov for detaljering av tjenesten i forbindelse med datatjenester enn ved strømleveranser.

 

Referansen til "Pluggen i veggen" blir på sin side også relativt misvisende. "Pluggen i veggen" skal gjøre at kunden slipper alt bryderi med datautstyr og programmer. Nå kan kunden tenke bare på sin kjernevirksomhet. Dette har også vært argumentet ved andre tjenester som f.eks. out-sourcingfordi man også da kan opprette forbindelse til leverandørens server som drifter alle programmer og alt utstyr i samsvar med de spesifikasjoner man blir enige om. Kunden kan ha sine PC’er og "that’s it".

 

Et annet argument er at ASP-tjenestene gjør det mulig for kunden å ha "tynne klienter" for så å koble seg opp fra hvilket som helst sted. Dette kan imidlertid oppnås gjennom vanlige driftsavtaler der hvor maskiner og programmer fysisk er hos kunden.

 

Hva må kunder gjøre for å sikre seg?
Det ovenfornevnte blir utelukkende eksempler på at det kan bære helt galt av sted dersom man stoler på at ASP-tjenester nærmest er selvforklarende.

 

Kunder må fortsatt sikre seg ved å definere de konkrete tjenester, kreve spesifikke servicenivåer osv. Det er grunn til å tro at leverandørene vil søke å standardisere mest mulig av de tekniske løsninger mv. slik at fleksibiliteten for kunden blir liten. Det blir således liten forskjell på det forarbeid for avtaleinngåelse som må utføres før kunden knytter seg til seg en ASP-leverandør, sett i forhold til for eksempel det å inngå avtale med en driftsleverandør.