Nye EU-regler for kommunikasjonstjenester under utforming

Av advokat Arve Føyen, FØYEN Advokatfirma DA

EU-kommisjonen er svært aktiv i arbeidet med å utforme neste generasjons EU-direktiver for elektronisk kommunikasjonsinfrastruktur og tilknyttede tjenester. 

Det nye regelverket vil etter alt å dømme bli vedtatt i løpet av 2001. Konvergens, konkurranserettslige prinsipper og mer vekt på generelle lov-og forskriftsregler og mindre regulering i form av lisenser eller spesielle tillatelser er en gjennomgangsmelodi. Mens dette pågår holder nasjonale myndigheter på med implementeringen av forrige runde EU-regler basert på ONP-direktivene.

Kommisjonen trekker på bakgrunn av Review 99 og høringsuttalelsene følgende hovedkonklusjoner om fremtidig reguleringsregime for elektronisk kommunikasjon og tilknyttede tjenester. Regimet vil i det vesentlig følge de forslag kommisjonen i november 1999 beskrev i Review 99.

Direktiver under utforming

Reguleringsregimet vil teknisk sett bli implementert i form av et rammedirektiv om elektronisk kommunikasjonsinfrastruktur og tilknyttede tjenester, og fire spesialdirektiver om henholdsvis lisensiering og autorisasjon, aksess og samtrafikk, universelle tjenester, og personvern ved telekommunikasjon (se egen faktaboks).

Konvergens – felles regulering av infrastruktur

Et hovedpoeng er å lage et reguleringsregime som er ensartet for alle typer kommunikasjonsinfrastruktur (telenett, kabelnett, satellittnett, radiobaserte nett osv.), og ta inn i dette regelverket passende bestemmelser om forholdet mellom innhold og transmisjon.

Lisensiering og generelle regler

Kommisjonen tar sikte på å utforme regler der fokus skal dreies fra et system som bygger på enkeltlisenser og konsesjoner, til et regime som baseres på generelle tillatelser i henhold til et gitt regelverk. Spesifikke lisenser bør etter kommisjones oppfatning forbeholdes for radiospektrum og nummer-ressurser (utnyttelse av begrensede ressurser).

Reguleringer vedrørende konkurranseskjevheter og markedsmakt

Kommisjonen vil gå vekk fra bruk av "Significant Market Power" (i den norske telelovgivningen kalt sterk markedsstilling og stipulert til en markedsandel på 25 % eller mer av et gitt markedet) som kriterium for om en aktør har en slik innflytelse i markedet at spesielle reguleringer kreves. I stedet ønsker man å gå over til å benytte "Dominerende stilling" praktisert i overensstemmelse med den generelle konkurranselovgivningen. Dette innebærer at færre operatører vil rammes av spesialreguleringene for å fremme konkurranse, da det skal mer til før noen anses for å ha dominerende stilling, enn for å ha sterk markedsstilling.

Aktører med dominerende stilling vil i henhold til Kommisjonens forslag pålegges å gi tilgang til "blank kopper" i aksessnettet (bare infrastruktur uten tilknyttede tjenester).

Videre vil kommisjonen foreslå å etablere en dynamisk prosedyre for å definere relevante markeder hvor forhåndsregulering (som i telelovgivningen - i motsetning til etterfølgende kontroll - som i konkurranselovgivningen) av aktørenes aktivitet fortsatt er viktig. Gjennom slike prosedyrer skal fastsettes de forpliktelsene de nasjonale telemyndighetene kan pålegge aktører med dominerende stilling bl a i forbindelse med samtrafikk. Kommisjonen vektlegger i denne sammenheng at slike vilkår må koordineres fra EU-nivå, for å sikre enhetlig regulering i det indre marked i Europa.

Kommisjonen tar sikte på å opprettholde någjeldende forpliktelsene for operatører av tilgangskontrollsystemer, men vil vedta en revisjonsprosedyre for å kunne vurdere om forpliktelsen skal lettes, eller utvides til å omfatte også andre former for portnerfunksjoner basert på analyse av de relevante markedene. Slike portnerfunksjoner kan f. eks være API’er (Application Program Interfaces) for å hindre monopoler på utvikling og levering av applikasjonsprogrammer som fungerer på bestemte maskin- og programvareplattformer eller EPG’er (Elektronic Programme Guides) for presentasjon av innholdstjenester mv.

De nye direktivene vil som nevnt også inneholde bestemmelser for

  • å sikre rettigheter for kunder og forbrukere, 
  • opprettholde dagens regime for Universelle tjenester og en revisjonsmekanisme for å oppdatere nedslagsfeltet og prinsippene for universelle tjenester på grunnlag av den tekniske utvikling og markedsutviklingen, og ut fra hensynet til sosiale og samfunnsmessige behov,
  • etablere plikt for mobiloperatører til å introdusere nummerportabilitet for abonnentene,
  • tillate medlemslandene å introdusere annenhånds omsetning av radio-spektrum forutsatt at passende sikringsmekanismer introduseres på EU-nivå,
  • introdusere nummergjenkjenning for alle samtaler til nødnummer (inklusive det Europeiske nødnummer 112),
  • ajourføre det nåværende direktivet om personvern i Telekommunikasjonssektoren for å sikre at regelverket i kommunikasjonssektoren er teknologinøytralt og robust.

Direktivutkastene blir sendt på høring i løpet av juni måned, og planen er at de skal vedtas så tidlig som mulig i 2001.

Vedtakelse og gjennomføring

Det er vanskelig å spå hvor tidlig i 2001 de blir vedtatt. Det er imidlertid stor grad av enighet om at forslagene kommisjonen så langt har kommet med, går i riktig retning. Det er derfor grunn til å tro at kommisjonens tidsplaner kan holde, og at direktivene kommer på plass i 2001.

Direktivene vil selvfølgelig ikke tre i kraft med full styrke over natten. Det vil etter alt å dømme bli vedtatt en tids-faset gjennomføringsplan, som stiller krav til medlemslandenes gjennomføring av de enkelte elementene i direktivene, og med overgangsordinger fra någjeldende regler til de nye.

ONP-rammedirektivet ble vedtatt i 1987, og endelig liberalisering av telesektoren ble i de fleste land i Europa gjennomført med virkning fra 1.1.98. I disse dager har Post og teletilsynet i Norge sendt ut på høring tre forskriftsutkast bl a for å fullføre regelverksreformen som denne liberaliseringen krevet. Utkastene gjelder henholdsvis forskrifter for private telenett, forskrifter for kabel-TV-nett og forskrifter om autorisasjon for tele-, kabel-, og radioinstallatør (Autorisasjonsforskriften).

Skal vi tippe at det vil gå ytterligere ca. 10 år før det nye regimet er fullt gjennomført, og at tiden da er moden for ytterligere revisjon?

Kommisjonens tidsplan og arbeid med nytt regulatorisk regime

Fem nye utkast til direktiver vil bli etter alt å dømme bli sendt ut på høring i løpet av juni, med sikte på endelig vedtakelse så tidlig som mulig i 2001. Disse direktivene kommer til avløsning (bl.a.) av de tidligere "ONP"- direktivene fra slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet.

I november 1999 ble "Review 99" med EU-kommisjonens synspunkter på nytt regulatorisk rammeverk publisert for høringsuttalelser med frist til 15. februar 2000. Mer enn 200 uttalelser kom inn fra regjeringer, telemyndigheter, interesseorganisasjoner, markedsaktører og advokatfirmaer fra hele Europa. En oppsummering og konklusjoner som kan trekkes av uttalelsene ble publisert 26.april i år. Der gir kommisjonen uttrykk for sitt syn på hvilke hovedretningslinjer den vil følge ved utarbeidelse av nytt regulatorisk regime.

Den 10. og 11. mai var det en offentlig høring i Brüssel på bakgrunn av 5 arbeids-dokumenter, som kommisjonen har utarbeidet om det nærmere innholdet av det nye regime, og som dekker følgende problemstillinger:

  • Et felles regulatorisk regime for elektroniske kommunikasjonsnett og tilhørende tjenester
  • Lisensiering og godkjennelse av elektroniske kommunikasjonsnett og tilhørende tjenester
  • Aksess til, og samtrafikk mellom, elektroniske kommunikasjonsnett og tilhørende fasiliteter
  • Behandling av personopplysninger og personvern i den elektroniske kommunikasjonssektoren.

Denne inndelingen vil også danne utgangspunkt for utforming av ett rammedirektiv og fire spesiell direktiver som kommisjonen tar sikte på å sende ut på høring i løpet av juni, med sikte på vedtakelse så tidlig som mulig i 2001. Deretter kommer arbeidet i de enkelte medlemsland og i EØS-området, med å implementere det nye regimet i nasjonal lovgivning.

Kommisjonens meddelelse (og en rekke andre publikasjoner fra kommisjonen om samme og tilgrensende emner) finnes på følgende internett-adresse, og kan lastes ned i PDF-format:

http://europa.eu.int/comm/information_society/policy/index_en.htm

På samme adresse ligger et slide-show på 30 slides som ble benyttet som introduksjon på høringsmøtet.