Dyrere å begjære konkurs - mer penger til bostyrer

 

Fra og med 1. juli 2005 økte det såkalte rekvirentansvaret i konkurs fra kr 20.000 til 50 ganger rettsgebyret (p.t. kr 42 250 ), jf. forskrift 27. januar 2005 nr. 70. Dette beløpet, som konkursrekvirenten må innbetale til retten på forhånd for å få behandlet sin begjæring, er kun en garanti, men i boer med lite midler vil beløpet normalt ikke bli refundert. Meningen med nevnte økning er å gi bostyrer mer ressurser å arbeide for, bl.a. for å se etter skjulte midler og/eller indikasjoner på økonomisk kriminalitet.

Rekvirentansvaret trer imidlertid først inn der det ikke finnes andre midler i boet som kan dekke kostnadene ved bobehandlingen. Dette betyr blant annet at der det finnes pantsatte formuesgoder som omfattes av den nye legalpantregelen i panteloven § 6-4 (se nedenfor), skal midlene legalpantet innbringer, benyttes først.

Pant for bo-omkostningene

Med virkning fra samme dato innføres en ny bestemmelse i panteloven av

8. februar 1980 nr. 2 § 6-4 om såkalt lovbestemt pant for bo-omkostninger. Siktemålet er mye av det samme som nevnt ovenfor, nemlig å bedre det økonomiske grunnlaget for bostyrets arbeid. Loven vil gjelde kun for boer der begjæringen kom inn til retten etter ikrafttredelsen, dvs. 1. juli 2005. Det er gitt nærmere overgangsregler.

Panteretten gjelder «ethvert formuesgode beheftet med pant», f.eks. biler, driftstilbehør, fordringer etc. Merk at pantet også vil omfatte formuesgoder som er gjenstand for såkalt realkausjon, dvs. som tilhører andre enn skyldneren, og som er stilt som sikkerhet for hans gjeld.

Panteretten vil utgjøre 5 % av formuesgodets beregnede verdi eller av det et salg av formuesgodet innbringer, men maksimalt 700 ganger rettsgebyret (dvs. p.t. kr 591.500), i hvert realregistrerte pantobjekt.

Etter nærmere regler kan en av panthaverne eller enhver annen interessert «kjøpe ut» pantekravet. Denne overtar plassen til det utløste pantet. Merk at det er bostyrerens ansvar å påse at den nye panthaveren får tilstrekkelig rettsvern etter alminnelige regler, jf. panteloven § 6-4 fjerde ledd.

Det gjenstår å se om regelendringene vil virke etter sin hensikt. Dette vil, i hvert fall delvis, forutsette en tilsvarende opptrapping fra påtalemyndigheten. Muligens vil terskelen for å begjære konkurs bli høyere som følge av økningen av rekvirentgarantien. Imidlertid vil en effekt forhåpentligvis også kunne bli at dekningsmulighetene for kreditorene øker som følge av de nye ordningene, hvilket vil kunne øke tilliten til konkursinstituttet.