Av advokat Jørn Lyngstad, FØYEN Advokatfirma DA
For en kjøper som ikke er registrert i merverdiavgiftsmanntallet, f.eks. et sykehus eller en forbruker, vil en merverdiavgiftsøkning bety at den aktuelle vare/ytelse som man kjøper reelt sett blir dyrere. Hvor økningen inntrer, etter at partene har inngått kontrakt og pris er avtalt, oppstår spørsmålet om hvem av partene som må bære merbelastningen som følge av dette.
Økningen kan enten følge av satsendringer eller av at tidligere avgiftsfrie ytelser blir pliktige. Utgangspunktet er klart: Det er kjøperen som må passe på at mulige senere økninger i merverdiavgiften tas hensyn til ved prisingen/kontraktsinngåelsen. Ellers vil han normalt måtte finne seg i ”prisøkningen”, til tross for at det er en lavere bruttopris som fremgår av avtalen. Det er avgiftsnivået ved levering av ytelsen, ikke pr. kontraktsdato, som skal innbetales til staten.
Om selger vil akseptere en ”låsing” av avgiftsbelastingen, basert på merverdiavgiftsstatus på avtaletidspunktet, er naturligvis ikke gitt. Imidlertid bør kjøper være oppmerksom på at prisen, uten særskilt regulering, kan bli høyere enn opprinnelig forutsatt. I det følgende knyttes noen kommentarer til den situasjon hvor partene ved avtaletidspunktet har blitt enige om en pris m.v. uten at den forestående avgiftsendring er regulert.
Vår eneste lovregulering av spørsmålet finnes i mval. § 74 annet ledd. Dette er en regel, som angir et utgangspunkt for hvordan bl.a. senere regelendringer mht. avgift skal reguleres mellom partene. Utgangspunktet er at det er kjøperen som må bære det tillegg som følger av en økning. Det heter således: ”Er det før denne lovs eller senere avgiftspåleggs ikrafttreden inngått kontrakt om leveranse, plikter mottakeren å betale et tillegg motsvarende avgiften, med mindre det godtgjøres at det ved prisansettelsen har vært tatt hensyn til avgiften.”
Etter vårt syn antydes her et minstekrav om at i alle fall en av partene må ha visst om (den mulige) økningen for at kjøper skal slippe å bære tillegget: Man kan vanskelig ”ta hensyn til” noe man ikke vet noe om. Ifølge kommentarutgaven til loven synes det avgjørende å være om selger ”kjente til avgiftsforhøyelsen da avtalen ble inngått eller prisen endelig fastsatt”. I så fall ”må det antas at hun har tatt hensyn til den,” heter det. Hvis det her menes at ren kunnskap er tilstrekkelig, synes dette kanskje noe strengt overfor selger, sett i forhold til lovteksten, som indikerer at avgiftsøkningen må ha inngått i selgers beregninger (dvs. ”tatt hensyn til”). Vi viser videre til at kjøper også trolig må kunne vise til klare holdepunkter for dette - det må ”godtgjøres”. Avgiftshåndboken, som kun bevilger noen få linjer til spørsmålet, synes for øvrig å bygge på en noe friere vurdering av spørsmålet (dvs. mer løsrevet fra partenes kunnskap). Her heter det at ”annet må følge av avtalen” for at kjøper skal slippe tillegget.
Et spørsmål er om kjøperen kan påberope den såkalte uklarhetsregelen, som forutsetter at avtaler tolkes til ugunst for den av partene som har størst ansvar for den uklarhet som ligger i tolkningstvilen. Det vil etter vårt syn normalt være relativt tungt for f.eks. en byggherre å nå frem med at det er entreprenøren som har hatt oversikt og regi mht. kalkyler og prising, og at det av den grunn må være han som må bære avgiftstillegget når dette ikke er klart regulert. Merverdiavgiften kan neppe sidestilles med en ordinær kostnad vedrørende varen eller tjenesten; beløpet innkreves av selger på vegne av staten fra kjøper, og da som et rent påslag på nettoprisen.
Forarbeidene til mval. § 74 annet ledd er for øvrig særdeles ’spinkle’, og det sies ingenting om hva det ligger i kravet om at det skal ”godtgjøres” at økningen er ’hensyntatt’. Bestemmelsen er for øvrig ikke endret siden loven kom i 1969.
Ut fra dette er det ikke uten videre nok at kjøper kan vise til at det i kontraktens prisberegning f.eks. er benyttet gammel avgiftssats; han må få inn en formulering som uomtvistelig uttrykker at selger allerede har tatt høyde for mulige avgiftsøkninger i sine beregninger, og at han således vil bære denne selv.
Del på facebook
Del på twitter
