Av advokat Arve Føyen, FØYEN Advokatfirma DA
Etablering av felles grunndata og metadata for tilrettelegging for e-forvalting griper direkte inn i tolkning av gjeldende lover og forskrifter. Det blir også helt sentralt for lovgiver ved utarbeidelse av ny lovgivning. Her kan det fort bli mye galt!
Moderniseringsminister Morten Meyer la i 2004 listen høyt for seg og sitt departement. Det var mange ting som skulle på plass før juli 2005, for å nå målene og få etablert «Min side». Ikke alle målene ble nådd, men uansett er det grunn til å berømme ministeren for at samordning av IT-bruk i forvaltningen har blitt satt på dagsordenen på en helt annen måte enn tidligere.
Ett av dokumentene som er utarbeidet i sammenheng med dette, er AADs forprosjektrapport om «Arkitektur for elektronisk samhandling i offentlig sektor». Rapporten har vært på høring med høringsfrist 7. september 2004. Arbeidsgruppen foreslår i rapporten:
Etter min oppfatning reiser denne rapporten noen problemstillinger som er for dårlig behandlet, og som det av hensyn til rettssikkerhets- og rettferdighetsgrunner er absolutt nødvendig å ta tak i. Ellers kan resultatet bli feil, og kvaliteten på saksbehandlingen i forvaltingen bli dårlig.
Data og metadata som benyttes for å beskrive data, blir ofte fastlagt gjennom administrative og politiske prosesser i tilknytning til vedtakelse av nye lover. I mye av den lovgivningen vi allerede har (gjeldende lover og forskrifter) har det ikke nødvendigvis vært noen samordning av innholdet i viktige grunnbegreper innen de forskjellige «forvaltningssiloene». Samme ord brukt i to forskjellige lover kan ha et noe forskjellig innhold, slik at de data som samles inn og brukes for det ene formålet (i den ene siloen) ikke nødvendigvis kan «gjenbrukes» innefor den andre siloen.
Dette innebærer at det ved etablering av grunndataregistre som skal brukes felles av følere, siloer, må foretas en gjennomgang av relevant lovgivning innenfor de forvaltningsområdene som skal benytte seg av grunndataene i sin forvalting, slik at det sikres at grunndatabegrepene (og tilhørende metadata) samsvarer med det som kreves av lovgivningen innenfor vedkommende forvaltningsområde. Dette er et omfattende arbeid, der man nok må gå noen runder mellom gjeldende lovgivning fra mange forvaltingsområder og fastleggelsen av innholdet i grunndataregistrene for å oppnå mest mulig dekkende grunndatadefinisjoner. Det kan også tenkes at det blir nødvendig å gjennomgå lovgivningen med sikte på regelendringer eller definisjonsendringer i gjeldende rett, for å få gjeldende rett til å passe med de valgte grunndatabegrepene. Det problematiske med dette er godt beskrevet i høringsuttalelse til ovennevnte rapport fra Universitetet i Oslo, Avd. for forvaltningsinformatikk (10.09.04), avsnitt 3, 4 og 5 (http:// www.odin.dep.no/mod/norsk/dok/hoeringer/under_behandling/002001-991446/ram003-bn.html#ram3).
Dette er imidlertid ikke bare en problemstilling knyttet til gjeldende lover og forskrifter. Vel så viktig blir det å sørge for at bruk av grunndatadefinisjonene og metadatabeskrivelsene blir brukt konsistent i all ny lovgivning.
For å unngå at nye lover som vedtas, benytter seg av andre grunnbegreper enn den som allerede er benyttet og lagt til grunn i tidligere lovgivning, er det derfor særdeles viktig at det etableres kvalitetskontroll i begrepsbruk som en del av selve lovgivningsprosessen, slik at «gjenbruk» av allerede innsamlede «grunndata» blir mulig, ut fra hvorledes begrepene defineres (og metadata blir fastlagt) i ny lovgivning. Dette innebærer i praksis at alle departementene må innarbeide en kvalitetssikring av begrepsbruk med sikte på gjenbruk av felles grunndata og metadata som en integrert del av lovgivningsprosessen.
Del på facebook
Del på twitter
