NUF said?

Av advokatene Erlend Balsvik og Jørn Lyngstad , FØYEN Advokatfirma DA

 

Motivene for å etablere seg bak denne konstruksjonen kan være forskjellige. Generelt åpner den for visse tilpasningsmuligheter i forhold til norske regler. I Dagens Næringslivs utgave 27. april 2005 varslet statssekretær Harald Solberg (Krf) innstramninger. Det ble blant annet varslet om innføring av revisorplikt også for de aktuelle filialer (dvs. selv om de er småbedrifter). Spørsmålet er om fordelene ved denne organisasjonsformen vil smuldre bort, eller om NUF fortsatt vil være et alternativ for aktører som bl.a. ønsker å redusere kapital- og administrasjonskostnader.

Om begrepet NUF

Utenlandske selskaper kan drive næringsvirksomhet i Norge uten å etablere et eget aksjeselskap her. Det er tilstrekkelig å registrere en avdeling/filial. F.eks. vil et tysk aksjeselskap kunne nøye seg med å drive sin aktivitet i Norge gjennom en filial, samtidig som selskapet kan holde seg til hjemlandets kapitalkrav m.v. Dette følger bl.a. av en EU-dom fra 1999 og er begrunnet i den etableringsfrihet som Romatraktaten er ment å garantere.

I norsk internlovgivning er spørsmålet regulert i foretaksregisterloven av 21. juni 1985 nr 78 § 2-1, 2 ledd jf § 1-2, og da formulert som en pliktbestemmelse. Her heter det at foretak med hovedkontor utenfor Norge som «driver næringsvirksomhet her i landet» skal la seg registrere i Foretaksregisteret. Filialen tildeles et norsk organisasjonsnummer, egen firmaattest m.v. Betegnelsen NUF viser at virksomheten drives på selvstendig basis i Norge.

Det er grunn til å presisere at virksomheten ikke dermed blir et eget rettssubjekt. Juridisk sett er den kun som en del av den utenlandske enhet. Filialen har ikke partsevne; den kan verken saksøke eller være saksøkt. Tar man ut stevning mot et NUF, vil dette ikke bli godtatt som et søksmål mot (den utenlandske) enhet, se Borgarting lagmannsretts kjennelse av 21.01.99 (lb-1999-154). Filialen vil ikke kunne være eget konkurssubjekt. At filialen gjennom sin aktivitet i Norge kan stifte forpliktelser for hovedenheten, er en helt annen sak. 

Bruken av NUF-formen i Norge

En rekke internasjonale selskaper velger NUF-formen fremfor å etablere et eget norsk selskap, jf. det som er sagt om etableringsfriheten. I senere tid har registreringsadgangen vært benyttet i en annen sammenheng, nemlig av norske næringsdrivende, som lar det utenlandske selskapet være «sovende», slik at all reell aktivitet drives gjennom NUF-et.

Bakgrunnen kan være at man ønsker den ansvarsbegrensningen som selskapsformen gir, samtidig som man slipper å finansiere selskapet i samsvar med de norske regler om egenkapital (som utgangspunkt NOK 100.000, jf. aksjeloven § 3-1). Ettersom det i England er tilstrekkelig med en aksjekapital på £ 1, har en rekke norske næringsdrivende valgt «hovedkontor» i England. Andre etablerer aksjeselskapet i skatteparadiser som Karibien, på Seychellene etc.  

Nærmere om betydningen av NUF-formen

Som nevnt er én hovedfordel ved bruken av NUF-formen at man oppnår den selskapsrettslige ansvarsbegrensingen uten å måtte oppfylle de norske kapitalkrav.

Filialer som er «hjemmehørende» i Norge vil i regelen være skattepliktig for den virksomhet filialen driver her, jf. skatteloven § 2-2 bokstav e jf. sjette ledd. Filialen må således normalt innlevere selvangivelse, næringsoppgave m.v. til sitt norske ligningskontor. 

Videre er det per i dag ikke påkrevd med revisor dersom man omsetter for mindre enn kr. 5 mill, se revisorloven av 15. januar 1999 nr 2 § 2-1 annet ledd. Innstramninger er imidlertid varslet, se nedenfor.

Dersom filialen driver merverdiavgiftspliktig aktivitet i Norge med omsetning på mer enn NOK 50.000,- foreligger det plikt til å registrere filialen i avgiftsmanntallet, fakturere kundene med merverdiavgift, innsende merverdiavgiftsoppgaver m.v. (har filialen mindre enn NOK 1 million i årsomsetning, kan det søkes om å innlevere årlige oppgaver fremfor hver 2. måned, slik utgangspunktet er).

Videre vil filialen være regnskapspliktig, se regnskapsloven av 17. juli 1998 nr. 56 § 1-2 nr. 13. Når det gjelder selve innsendingsplikten har de aktuelle filialene inntil nylig kunnet påberope seg unntaket for små foretak (små foretak er bl.a. de som omsetter for mindre enn kr 60 mill og har en færre ansatte enn 50, jf. nærmere regnskapsloven § 1-6). I sommer opphevet imidlertid Finansdepartementet det aktuelle unntak, som fantes i forskrift av 16. desember 1998 nr 1234 § 1-1. Opphevelsen har virkning fra 1. januar 2006. Alle NUF’er, uansett størrelse, vil således i 2006 måtte sende inn 2005-regnskapene.

Merk videre at de ansatte generelt sett vil ha samme rettigheter som ansatte i et norsk aksjeselskap. Den norske aksjonæren vil kunne registrere seg som ansatt i NUF-et, noe han naturligvis ikke kan som enkeltmannsforetak (ansatte har bedre trygdeordninger, bl.a. når det gjelder sykepenger, enn selvstendig næringsdrivende).

Når det gjelder aksjeselskap som etableres i England, skal disse ha en såkalt company secretary, som overfor engelske myndigheter bistår med (1) registrering av en engelsk adresse (2) innsending av årsmelding (som, noe forenklet, vil bestå i oppdaterte selskapsformalia, herunder hvem som er aksjonærer), (3) innsending av årsregnskap (som vil kunne være enkle hvis hovedselskapet er «sovende»), og (4) innsending av den dokumentasjon som engelske skattemyndigheter til enhver tid krever.  

Strengere regler i sikte?

Som nevnt er unntaket fra innsendingsplikten, som er nedfelt i forskrifts form, nylig opphevet. Ettersom unntaket fra revisorplikten formelt er nedfelt i lov (revisorloven), er en lovbehandling gjennom Stortinget nødvendig, hvilket vil være mer tidkrevende enn en forskriftsendring. Vi har nylig fått opplyst fra Finansdepartementet at det ikke er satt i verk noe lovendringsarbeid vedrørende revisjonsplikten. Det vil neppe foreligge noe høringsnotat før (tidligst) et stykke ut i 2006. Status i 2006 vil trolig være at de typiske «norske» små NUF’ene vil være innleveringspliktige, men ikke revisorpliktige. Vår antagelse er således at vi trolig kommer til å se flere NUF’er etter hvert som små næringsdrivende oppdager de fordelene denne formen kan ha under visse omstendigheter.