Av advokat Birgitte Araldsen, FØYEN Advokatfirma DA
Personvernnemnda har nylig fattet et vedtak i en klagesak hvor avgrensningen av personopplysningslovens saklige virkeområde var det sentrale vurderingstemaet.
Personvernnemndas sammendrag:
En advokat hadde gjort opptak av samtaler med den annen part i en sak som sto for retten. Opptakene var gjort uten å informere den annen part. Den annen part krevde opptakene slettet. Personvernnemnda kom til at lydopptakene ikke representerte noe personregister under henvisning til bl a Rt-1991-616 (Gatekjøkkenkjennelsen), og derfor ikke falt inn under personopplysningslovens saklige virkeområde etter personopplysningsloven § 3, 1.ledd litra b. Ved tolkningen av personopplysningsloven § 3,1.ledd litra a vil også behandling av personopplysninger med "elektroniske hjelpemidler" falle inn under lovens saklige virkeområde. Personvernnemnda kom til at dette kriteriet måtte forstås slik at behandlingen skjedde automatisk, dvs uten at mennesker styrte opptaket. Henvisning til forarbeider og utenlandsk rett. Personvernnemnda fremhever at selv om tilfellet ikke faller inn under personopplysningslovens saklige virkeområde, kan det ha betydning for den enkeltes personvern, og viser i den aktuelle sak til karakteristikk av opptak av telefonsamtaler uten å informere den annen part i Rt-1997-795.
Konsekvenser av vedtaket:
Avgjørelsen fra Personvernnemnda har som konsekvens at reglene i personopplysningsloven og personopplysningsforskriften ikke kommer til anvendelse på lydbåndopptak som startes og stanses manuelt. Dette innebærer at advokater og andre, kan ta opp f eks telefonsamtaler som de selv deltar i, uten å innhente samtykke fra eller informere samtalepartneren om at opptak blir gjort. Siden slike opptak etter det nemnda er kommet til, faller utenfor lovens virkeområde, vil heller ikke andre sentrale prinsipper i personopplysningsloven gjelde. Dette gjelder f. eks bestemmelser om at opplysningene kun skal benyttes til uttrykkelig angitte formål og ikke kan lagres lenger enn det som er nødvendig ut fra formålet med behandlingen. I den konkrete saken hadde klageren krevd opptakene slettet, men Personvernnemnda konkluderer med at det ikke er hjemmel for å pålegge sletting fordi forholdet faller utenfor personopplysningslovens virkeområde.
Etter straffeloven § 145a er det straffbart bl a å ta hemmelige opptak av telefonsamtaler man selv ikke deltar i. Tilsvarende er ikke straffbart dersom man selv deltar i samtalen. Hadde opptakene falt inn under personopplysningslovens virkeområde, ville man hatt lovfestede krav som måtte følges når opptak blir gjort, bl a at den annen part normalt måtte informeres på forhånd om at samtalen blir tatt opp.
Vår vurdering er at denne avgjørelsen kan ha som konsekvens at hemmelige opptak av telefonsamtaler etc., kan gripe om seg. Opptak kan bli gjort ut fra en ”kjekt og ha”-vurdering, og samtalepartneren kan totalt uforberedt bli konfrontert med dokumentasjon av egne uttalelser i ettertid. Videre vil det være mulig å provosere samtalepartneren og derved få opptak av noe som vedkommende ellers ikke ville sagt. I mange tilfeller vil dette oppleves som en krenkelse av den enkeltes personvern, men man vil altså likevel ikke kunne kreve opptakene slettet.
Hvorvidt slike hemmelige opptak vil bli tillatt ført som bevis i rettssaker, er en selvstendig vurdering. Spørsmålet må alltid vurderes konkret og avgjøres av retten i den enkelte sak. I avgjørelsen fra Høyesterettskjæremålsutvalg som Personvernnemnda henviser til, RT 1997 s. 795, er det uttalt at ”Slike hemmelige lydbåndopptak vil ofte være både illojale og støtende”. I denne saken ble et hemmelig opptak av en telefonsamtale mellom far og barn ikke tillatt fremmet som bevis i en samværssak. Kjæremålsutvalget uttaler også følende:
”I tillegg kommer at det alene vil være den av partene som har forestått opptakene som har hånd om dette materialet. Sammen med de muligheter for tilretteleggelse av situasjonen som her lett vil foreligge, vil en adgang til slik bevisførsel regelmessig neppe kunne tilføre saken opplysninger av særlig verdi.”
Det er således ikke fritt frem for å benytte hemmelige lydbåndopptak som bevis i rettssaker, men slike opptak kan benyttes i andre sammenhenger. Videre kan den som uvitende har fått sine uttalelser lagret for ettertiden etter Personvernnemndas vurdering ikke kreve dem slettet på grunnlag av Personopplysningslovens bestemmelser.
Del på facebook
Del på twitter
