Av advokat Johan Henrik Vister, FØYEN Advokatfirma DA
Stoltenberg-regjeringen har fulgt opp forslag fra Bondevik II om å endre bl.a skattleggingen av telefon og bredbånd m.v. helt eller delvis betalt av arbeidsgiver. Det innføres nye sjablonregler ved dekning av utgifter til elektronisk kommunikasjon som vil innebære en skatteskjerpelse for de fleste. Nedenfor gjennomgås kort de nye reglene fra 1.1.2006 som gjelder for ansatte (lønnet) og som får hel eller delvis finansiell bistand til elektronisk kommunikasjon.
For innleide, selvstendige næringsdrivende (konsulenter m.v), som har eget firma/selskap, skal de nye sjablonreglene gis tilsvarende anvendelse. Dette innebærer i praksis at det kun blir mulig å fradragsføre slike utgifter i personinntekten tilsvarende det som kan dekkes skattefritt av arbeidsgiver (for ansatte). Det blir etter dette ikke lenger nødvendig å beregne fordelen ved privat bruk av tlf. m.v. Forenklingshensyn har her stått sentralt for regelendringene. Unntak fra slik fordelsbeskatning kan bare bli aktuelt hvor det åpenbart ikke foreligger adgang til privat bruk. For mobil telefon vil derfor unntak ikke bli aktuelt, mens det f.eks. for bredbåndstilknytning på den næringsdrivendes eget kontor utenfor egen bolig vil kunne være mulig å argumentere for at det ikke er noen privat bruk.
For all elektronisk kommunikasjon (fast tlf, mobiltlf, bredbånd (ADSL m.v) og ISDN som arbeidsgiver dekker, er det fra 2006 innført sjablonregler hvor man slår sammen telefon og bredbåndsdekning m.v. Sjablonmodellen innebærer at skattepliktig fordel settes til opp til kr. 4.000,- for ett abonnement, og når arbeidsgiver dekker flere abonnement settes fordelen til kr. 6.000,-. For å skjerme dem med små utgifter, er det innført et ikke-skattepliktig bunnbeløp på kr. 1.000,-. Dette betyr at arbeidsgivers dekning av utgifter mellom kr. 1.000,- og 5.000,- (mellom kr. 1.000,- og 7.000,- ved flere abonnement) blir tillagt inntekten og blir beskattet som lønn. Utgifter utover kr. 5.000,- (7.000,- ved flere abn.) ansees etter dette i sin helhet å være til tjenesten og skal ikke fordelsbeskattes.
De nye sjablonreglene skal benyttes uansett om arbeidsgiveren står som abonnement, eller den ansatte får fast dekning av slike utgifter. Tidligere fordelsregler knyttet opp mot statens satser m.v er bortfalt. Mange synes dette blir urimelig. Særlig gjelder dette for dem som mener at de er pålagt å bruke f.eks mobiltelefon i jobben. Men selv om arbeidsgiver f.eks pålegger ansatte å legge igjen mobiltelefonen på jobb etter endt arbeidstid, vil den kunne benyttes privat på dagtid. Lovgiver ønsker også forenklede regler og ikke regler som utløser mye kontrollarbeid/diskusjon. Beskatning etter sjablon skal derfor gjennomføres.
Dette betyr f.eks. at en ansatt som i 2005 fikk dekket utgifter til tlf. etter statens satser med kr. 6.400,- kunne få dette uten at det utløste noen form for fordelsbeskatning. I 2006 vil den ansatte måtte skatte av en fordel på kr. 5.400,- (kr. 6.400,- med fradrag for bunnbeløp på kr. 1.000,-).
Skal man komme utenom sjablonbeskatning, må man selv eie telefonen/abonnement/linje, og kreve utgiftsdekning hos arbeidsgiver etter spesifisert regning. Kravene til spesifikasjon og dokumentasjon er etter forarbeidene omfattende, idet man må legitimere tjenestesamtaler med utskrift fra tjenesteleverandør som viser navn, dato, klokkeslett, hvor mange minutter samtalen varte. Navn kan bli vanskelig å dokumenter da utskrifter bare viser tlf. nummer. Ligningspraksis vil senere vise om det vil være tilstrekkelig med nummer. Man har selv bevisbyrden for at den aktuelle samtale var en åpenbar tjenestesamtale.
Del på facebook
Del på twitter
