Av advokat Anniken Astrup, FØYEN Advokatfirma DA
Å nei, jeg er syk… Hvilke rettigheter har jeg overfor arbeidsgiver?
Nå begynner jeg å bli skikkelig lei av Kåres evinnelige sykdom. Hva kan jeg gjøre? Kan jeg si han opp? Må jeg bruke tid og penger for å få han tilbake?
Sykepenger
For å få rett til sykepenger, må arbeidstakeren ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før han eller hun ble arbeidsufør (opptjeningstid). Noe annet kan imidlertid følge av tariffavtale, jf. eksempelvis hovedtariffavtalen i Staten hvor det kun kreves at arbeidstaker har tiltrådt stillingen for å få rett til sykepenger. Fravær uten gyldig grunn regnes ikke med i opptjeningstiden, for eksempel skoft eller fravær som ikke er gyldig legitimert ved sykemelding fra lege.
Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Det må være en klar sammenheng mellom arbeidsuførheten og en medisinsk lidelse. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger.
Sykepenger fra arbeidsgivers ytes i et tidsrom på opptil 16 kalenderdager. Deretter overtar folketrygden. Når en arbeidstaker har mottatt sykepenger fra folketrygden i ett år, faller retten til sykepenger bort. Etter dette tidspunkt overtar folketrygdens regler om attføring, eventuelt uførepensjon.
Egenmelding
Sykepenger fra arbeidsgiver ytes tidligst fra og med den dag arbeidstaker har gitt melding om arbeidsuførheten til arbeidsgiver, såfremt det har vært mulig for arbeidstaker å gi slik melding (egenmelding). For å få rett til å nytte egenmelding, må arbeidstakeren ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to måneder.
Egenmeldingen kan gis skriftlig eller muntlig og kan bare benyttes for opptil tre kalenderdager om gangen.
Varer arbeidsuførheten utover de tre kalenderdagene egenmelding hvor er benyttet, kan arbeidsgiveren kreve legeerklæring. Dersom slik legeerklæring ikke legges frem, faller retten til sykepenger bort også for egenmeldingsperioden.
En arbeidstaker som har brukt egenmelding ved minst fire fravær i løpet av tolv måneder, kan fratas retten til å benytte egenmelding. Beslutningen fattes av arbeidsgiveren, etter at arbeidstakeren har fått anledning til å uttale seg. Arbeidsgiveren skal revurdere beslutning om tap av retten til å nytte egenmelding etter seks måneder, men arbeidstakeren har ikke noe automatisk krav på å få retten igjen.
Sykemelding
For å få rett til sykepenger etter utløpet av egenmeldingsperioden er det et vilkår at arbeidsuførheten dokumenteres med legeerklæring. Legen skal alltid vurdere om det er tungtveiende medisinske grunner til at arbeidstakeren skal være borte fra arbeidet. Dersom legen mener at sykemelding er nødvendig, skal gradert sykemelding være det første alternativ, før aktiv sykemelding vurderes. Aktiv sykemelding forbeholdes de tilfeller der den sykmeldte ikke kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver. Motsatt skal gradert sykemelding benyttes der arbeidstakeren kan utføre en del av sine vanlige arbeidsoppgaver ved å arbeide redusert tid eller ved å bruke lenger tid på oppgavene.
Legen har ikke anledning til å skrive sykemelding med tilbakevirkende kraft. Det betyr at hvis arbeidstakeren går til legen først 2. eller 3. dagen etter at han/hun ble syk, vil egenmeldingen gjelde for de første dagene og sykemeldingen først fra den dagen vedkommende er hos legen.
Når arbeidsuførheten har vart i åtte uker, må det legges frem en særskilt legeerklæring for at vedkommende skal få utbetalt sykepenger fra folketrygden. Erklæringen må dokumentere at medisinske grunner er til hinder for at arbeidsrelaterte aktiviteter iverksettes, og skal dessuten inneholde en redegjørelse for det videre behandlingsopplegget og en vurdering av muligheten for at vedkommende kan gjenoppta det tidligere arbeidet eller ta annet arbeid.
Arbeidstrening
Det er innført et aktivitetskrav for å få rett til sykepenger. Når en arbeidstaker er syk, skal det tidligst mulig og senest når arbeidsuførheten har vart i åtte uker, iverksettes aktive, arbeidsrelaterte tiltak (arbeidstrening). Dette kombineres gjerne med gradert sykemelding eller aktiv sykemelding.
Trygdeetaten skal også senest etter 12 uker etterspørre en oppfølgingsplan som arbeidsgiveren skal utarbeide i samarbeid med arbeidstakeren.
Arbeidsgiverens plikt til å tilrettelegge for en arbeidstaker med nedsatt funksjonsevne følger av arbeidsmiljøloven §§ 4-1 og 4-6. Arbeidsgiveren skal så langt det er mulig iverksette de nødvendige tiltak for at arbeidstakeren skal kunne få eller beholde passende arbeid. Det følger videre at arbeidstakeren fortrinnsvis skal gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid eventuelt etter særskilt tilrettelegging.
Bestemmelsen går forholdsvis langt i å pålegge arbeidsgiveren plikt til å tilrettelegge for en arbeidstaker med nedsatt funksjonsevne.
Oppfølgingsplanen skal inneholde fysiske eller organisatoriske tiltak for at arbeidstakeren skal kunne komme tilbake til arbeidet, for eksempel fysisk tilrettelegging, anskaffelse av teknisk utstyr, endring av rutiner, nye arbeidsoppgaver, opplæring osv.
Oppsigelse
Ulegitimert fravær kan danne grunnlag for advarsler, eventuelt oppsigelse dersom fraværet gjentar seg.
Det er også anledning til å si opp en arbeidstaker som er fraværende på grunn av sykdom dokumentert ved legeerklæring. Arbeidsmiljøloven oppstiller imidlertid visse særlige regler ved oppsigelse under sykdom. Oppsigelse som finner sted i de første tolv månedene etter at arbeidsuførheten inntrådte, skal anses for å ha sin bakgrunn i sykdommen dersom ikke noe annet gjøres overveiende sannsynlig. Det gjelder altså en snudd bevisbyrde. Arbeidsgiveren må sannsynliggjøre at oppsigelsen ikke skyldes sykdommen.
Dersom arbeidstakeren kommer tilbake til arbeidet og igjen blir syk, oppstår spørsmålet hvorvidt fraværet skal regnes som sammenhengende eller anses for avbrutt. Dette må bero på en konkret vurdering avhengig av hvor lenge fraværet har vart contra hvor lenge arbeidstaker har vært i arbeid, samt om fraværet har sin grunn i samme sykdomsårsak. Utgangspunktet må være at perioden anses avbrutt dersom arbeidstaker har gjeninntrådt etter sykemelding.
Etter utløpet av de første tolv månedene er det de «vanlige saklighetskrav» som gjelder. I saklighetsvurderingen skal hensynet til arbeidstakeren veies opp mot hensynet til arbeidsgiverens interesser. I dette ligger at sykefraværet må påføre arbeidsgiver ulemper. Relevante momenter her vil være mulighetene for å få tak i kvalifiserte vikarer, om arbeidskraften blir ustabil fordi man ikke kan tilby fast jobb osv.
Del på facebook
Del på twitter
