Av advokatfullmektig Christian Schumacher, FØYEN Advokatfirma DA
Kan en nettleverandør unngå ansvar?
Problemstillingen er hvorvidt en nettleverandør (Internet Service Provider – ISP) vil kunne holdes strafferettslig og/eller erstatningsrettslig ansvarlig for lovbrudd nettleverandørens kunder («brukerne») foretar seg, herunder krenkelse av opphavsrett, spredning av rasistiske ytringer, distribusjon av barnepornografi mv. Et viktig spørsmål er da om nettleverandøren må foreta seg noe for å unngå ansvar, hvis han kjenner til at en bruker begår lovbrudd.
Nettleverandører opptrer som digitale mellomledd, og tjenestene de leverer kan i denne sammenheng deles i tre. Et eventuelt straffe- eller erstatningsrettslig ansvar avhenger av hvilken av disse tre tjenestene brukeren benytter til å foreta ulovligheter. De tre tjenestene er i) ren videreformidling, ii) mellomlagring («caching») og iii) lagring («hosting»).
Spørsmålet for hver av disse tjenestene er hva som karakteriserer den enkelte tjeneste, om en ISP kan holdes ansvarlig som tilbyder av denne tjenesten, og om og i hvilken grad en ISP har en handlingsplikt dersom han blir kjent med at brukeren foretar en ulovlig handling.
i) «Ren videreformidling» består i å tilby tjenester slik at data kan sendes, f. eks over Internett.
Tjenesten karakteriseres ved at tjenesteyteren kun gir tilgang til et informasjonsnettverk uten selv å stå for selve informasjonsoverføringen.
E-handelsloven («ehl») § 16 begrenser nettleverandørens ansvar, og en tjenesteyter som overfører informasjon for en tjenestemottaker er fritatt for strafferettslig og erstatningsrettslig ansvar for innholdet. For å være dekket av ansvarsfritaket, må en ISP ikke ha startet overføringen, heller ikke ha valgt mottaker for overføringen og heller ikke ha bestemt eller endret informasjonen som overføres.
Det foreligger ingen handlingsplikt for en ISP når denne kun tilbyr ren videreformidling.
ii) Mellomlagringstjeneste («Caching») innebærer at en ISP lagrer informasjon om nettsider på sine lokale servere (proxyservere), slik at det skapes kopier av de aktuelle nettsidene med det formål å optimalisere trafikken. En norsk bruker vil kunne bli dirigert, uten å være klar over det, til en server i Norge dersom han vil lese CNN på Internett.
Ehl § 17 fritar ISP for ansvar i situasjoner hvor materialet mellomlagres «utelukkende for å gjøre overføringen til andre tjenestemottakere mer effektiv».
Hvis det originale nettstedet omfatter åndsverk, så vil mellomlagringen åpenbart representere en eksemplarfremstilling. Dette omfattes av rettighethavers enerett, og vil i utgangspunktet være i strid med opphavsretten. Bestemmelsen godtar imidlertid denne formen for mellomlagring.
Forutsetningen for ansvarsfrihet er at tjenesteyteren fjerner eller sperrer informasjonen når han får kunnskap om at informasjonen er påbudt fjernet eller sperret av en domstol. Det samme gjelder kunnskap om at informasjonen er fjernet fra sitt opprinnelsessted.
iii) Lagringstjenester («Hosting») innebærer utleie av lagringsplass. Det er vanlig at tilbydere av Internett også tilbyr lagringsplass til sine kunder, for eksempel til opprettelsen av en hjemmeside.
Ehl § 18 gir delvis ansvarsfritak for lagring av informasjon på vegne av andre. Sentralt vilkår for ansvarsfrihet er at lagring av informasjon skjer på vegne av andre.
En tjenesteyters ansvarsfrihet opphører når tjenesteyteren både har kunnskap om informasjonens faktiske eksistens, om at det ligger på hans server, og om informasjonens rettsstridighet.
En ISP kan straffes for lagring av ulovlig informasjon eller medvirkning til ulovlig virksomhet dersom han har utvist forsett, det vil si har kunnskap om/faktisk kjennskap til (noe). Videre kan en ISP holdes erstatningsansvarlig for lagring av ulovlig informasjon eller medvirkning til ulovlig virksomhet ved lagring av informasjon, dersom det er utvist forsett eller grov uaktsomhet. Det kan altså tenkes ansvarssituasjoner hvor en tjenesteyter går fri for straffeansvar, men ikke erstatningsansvar.
En ISP kan få kjennskap til slik ulovlig informasjon for eksempel gjennom egne rutiner, media eller henvendelser fra private eller organisasjoner. Det kan imidlertid være vanskelig å avgjøre om et påstått materiale faktisk er ulovlig.
En ISP kan unngå ansvar ved å fjerne den påstått ulovlige informasjonen eller ved nærmere å undersøke sannhetsgehalten i påstanden. Særlig vanskelig kan det være med ytringer på kanten av ytringsfriheten. En ISP vil på den ene side kunne bli holdt ansvarlig dersom denne ikke stenger tilgangen til en server inneholdende f.eks rasistiske ytringer, og på den annen side, dersom denne informasjonen er beskyttet av Grunnloven og serveren stenges, stilles i misligholdsansvar for kontraktsbrudd (mot brukeren).
Tjenesteyteren kan fri seg fra ansvar ved å fjerne eller sperre tilgangen til informasjonen uten ugrunnet opphold. «Uten ugrunnet opphold» innrømmer tjenesteyteren en viss tid til selv å undersøke lovligheten av den aktuelle informasjonen.
Oppsummering
Ved å stanse en brukers formidling av for eksempel en lovlig ytring risikerer nettleverandøren å bli saksøkt av den som har ytret seg. Dersom ytringen er ulovlig risikerer han derimot å bli holdt medvirkningsansvarlig. På dette vis vil medvirkningsansvaret kunne stille nettleverandøren i en posisjon hvor han blir ilagt ansvar uansett hvilket valg han foretar.
Den enkelte nettleverandør bør lage rutiner, blant annet gjennom kontraktsbestemmelser, for å unngå å komme i straffeansvar, erstatningsansvar eller kontraktsbruddsansvar. Av kommersielle hensyn bør ikke kontraktsbestemmelsen gi nettleverandøren en for vid adgang til å stenge sine tjenester. Grensen bør heller ligge nært den terskel som gjør at man kan bli holdt ansvarlig.
Del på facebook
Del på twitter
