NS 8406 - forenkling eller forverring i forhold til NS 8405?

 

NS 8405 ble utgitt i mars 2004. Det ble uttalt at det senere skulle utgis et enklere standarddokument for de byggeprosjekter der varslingsprosedyrene i NS 8405 var unødig formalistisk. NS 8406 er nå utgitt med virkning fra januar 2006.

1.         Innledning

Begge standardene får anvendelse i byggeprosjekter  der den vesentlige prosjekteringen skal foretas av byggherren.

Verken i NS 8405 eller NS 8406 har bestemmelser som gir entydig svar på når NS 8405 skal anvendes og når NS 8406 skal anvendes. Grensene er flytende.

Når det gjelder hvilket standarddokument byggherren og entreprenøren velger for regulering av sitt kontraktsforhold, vil et avgjørende parameter være hvilke forskjeller det er av betydning for den aktuelle byggesak mellom NS 8405 og NS 8406.

2.         Nærmere om forskjellene i NS 8405 og NS 8406

Som følge av at NS 8405 er tenkt å regulere et kontraktsforhold der det er en rekke sideentreprenører, er det naturlig at samordningsplikten er regulert inngående. Imidlertid er det også klart at etter NS 8406 pkt. 17 tredje ledd, har en plikt til å samordne sin utførelse med øvrige aktører i prosjektet. Det er derfor underlig at pkt. 35 i NS 8405, som omhandler brudd på samordningsplikten, ikke er tatt inn i NS 8406.

Selv om man ikke har en tilsvarende bestemmelse i NS 8406, vil ansvarsgrunnlaget være det samme. Der entreprenøren ikke har opptrådt slik en entreprenør må kunne forventes å opptre i forbindelse med samordningen, vil det foreligge et ansvarsgrunnlag. Byggherren vil da kunne få erstattet sitt økonomiske tap fra entreprenøren.

En viktig forskjell i standardene gjelder varslingsbestemmelsene i forbindelse med krav på endret byggetid og vederlagsjusteringer ved endringer. I NS 8405 er det gjennomgående varslingsbestemmelser som setter en svært kort frist for den av partene som for eksempel skal  varsle et krav. Konsekvensen av å unnlate å sende varsel er inntatt direkte i bestemmelsen.  Det vises for eksempel til pkt. 23.2 hvor entreprenøren skal varsle konsekvens for fremdrift ved endring.  Her må det varsles innen ugrunnet opphold.  Gjør han ikke det, mister han retten til å påberope endringer som grunnlag for krav på fristforlengelse.

I NS 8406  er de viktigste varslingsbestemmelsene bygget annerledes opp.  Her skal det varsles, men den som varsler får noe lenger tid på seg.  Gjennomgående skal det  varsles innen rimelig tid. 

For å finne svar på hvilke konsekvenser et manglende varsel har, må man se hen til pkt. 2 i NS 8406.  Her fremgår at en part som ikke sender varsel, kan miste sine rettigheter og innsigelser i samsvar med norsk retts vanlige regler.

Spørsmålet er om den annen part med rimelig grunn kan påberope seg passivitet, den andre utviser. I de tilfelle en part måtte forstå at for eksempel et tilleggsarbeid vil medføre økte kostnader og forlenget byggetid, er det liten grunn til å tillegge et manglende varsel betydning etter vanlig rett. I de tilfellene hvor det klart dreier seg om et tilleggsarbeid, for eksempel et ekstra tilbygg og entreprenøren igangsetter arbeidet uten å sende varsel om at dette vil koste ekstra, vil byggherren måtte skjønne at tilleggsarbeidet ville ha prismessige konsekvenser.  I slike tilfeller skal det mye til for å anta at et manglende varsel vil kunne medføre bortfall av et krav. Dersom det er mer uklart om endringsarbeidet ville medføre et tilleggskrav, skal det mindre til for at entreprenørens krav bortfaller, for eksempel hvis den avtalte parkettypen endres til en annen type.

Reglene om overtagelse reguleres i NS 8405 i pkt. 32, mens de i NS 8406 reguleres i pkt. 24. Det er bare på mindre punkter det er forskjeller. Hvorfor reglene er forskjellige, er det ikke like lett å forstå. Det at de er forskjellige, skaper en unødig uklarhet om hva som er løsningen der NS 8406 anvendes.

Reglene om sluttoppgjør behandles i NS 8405 i pkt. 33 og tilsvarende i NS 8406 i pkt. 25. Reglene er langt på vei like. Imidlertid er det enkelte forskjeller som det er viktig, at man er klar over, dersom NS 8406 benyttes.

I utgangspunktet vil entreprenørens krav som ikke er tatt med i sluttoppstillingen med sluttfaktura, og hvor det ikke uttrykkelig er spesifisert at dette vil han komme tilbake til, bortfaller. Dette gjelder både etter NS 8405 og NS 8406. Etter NS 8405 pkt. 33.1 nest siste avsnitt følger det uttrykkelige at entreprenøren allikevel kan komme tilbake til fire forhold, bl.a. gjenstående krav på indeksregulering.

NS 8406 har et tilsvarende system. Selv om entreprenøren ikke kan komme tilbake til krav, kan det gjøres i helt spesielle tilfeller. Det er de samme krav som etter NS 8405 med et viktig unntak. Indeksregulering er ikke nevnt i NS 8406 pkt. 25. Det har den konsekvens at entreprenøren ikke kan komme tilbake til gjenstående krav om indeksregulering etter at fristen for sluttoppstilling med sluttfaktura er utløpt med mindre han uttrykkelig har tatt forbehold om at han kommer tilbake til dette.

Et generelt spørsmål er hva som gjelder i de tilfellene hvor NS 8406 ikke angir noen løsning i teksten på spørsmål som NS 8405 behandler. Dette er det vanskelig å si noe sikkert om på generelt grunnlag. Imidlertid vil NS 8406 utfylles av den alminnelige bakgrunnsretten der hvor man mangler bestemmelser.  Dette er regler som vil gjelde selv om partene ikke har inngått noen utførlig avtale.  De bestemmelsene i NS 8405 som det her gjelder, vil ofte være i samsvar med den alminnelige bakgrunnsretten.  Da vil løsningen på et forhold som ikke er beskrevet i teksten til NS 8406, løses på samme måte som er angitt i NS 8405 der disse er et utslag av den alminnelige bakgrunnsretten. Dette må imidlertid vurderes konkret da det også er flere tilfeller hvor NS 8405 har bestemmelser som avviker fra bakgrunnsretten. For eksempel vil søksmålsbestemmelsene i NS 8405 pkt 26 og reglene om midlertidig tvisteløsning i pkt 20.7 jfr pkt 21.2 ikke ha paralleller i den alminnelige bakgrunnsretten.

3.         Avslutning – anbefaling

Det som imidlertid er viktig å være klar over for alle aktørene, er at ved å velge NS 8406 er ikke alle problemer løst. For byggherrer vil det normalt være et poeng å få krav om tillegg og fristforlengelse på bordet så tidlig som mulig. Formelle regler som skal følges i slike tilfelle, vil kunne være i byggherrens interesse selv i mindre prosjekter hvor NS 8405  ikke er tenkt  å anvendes.

For entreprenørene kan det være en fordel å bruke NS 8406. Varslingsfristene og reglene ikke er så stringente, men heller ikke der kan entreprenøren avvente fremsettelsen av krav til sluttoppgjøret.

Situasjonen vil fortsatt være for begge standardene at de skal velges, brukes og tilpasses det kontraktsforholdet partene skal regulere i den enkelte sak. Partene skal være seg bevisst de valg og endringer, de foretar. Den prosjektorganisasjon som etableres, må tilpasses prosjektet og den kontraktsstandard som velges. Også etter NS 8406 er det viktig å ha en tilstrekkelig stor organisasjon som følger opp prosjektet på kontraktssiden.