Av advokat Arve Føyen, FØYEN Advokatfirma DA
EU vedtok 15. mars i fjor det såkalte Datalagringsdirektivet om lagring av «trafikkdata» knyttet til alle former for elektronisk kommunikasjon (2006/34/EC). Debatten har gått høyt om kostnader for lagring, dels om hvor høye kostnadene vil bli og dels om hvem som skal bære kostnadene, og hvilket anslag direktivet utgjør mot individets grunnleggende rettigheter.
Direktivet implementert i norsk lov vil medføre plikt for tilbydere av offentlig tilgjengelige elektroniske kommunikasjonstjenester og offentlige nett for elektroniske kommunikasjonstjenester (heretter: «tilbydere») – til å lagre trafikkdata i en periode på minimum 6 måneder og maksimum 2 år. Hensikten er å harmonisere medlemslandenes (og EØS-lands) lagring av trafikkdata for å sikre at de er tilgjengelige for å etterforske, avdekke og ta ut påtale i saker som involverer «alvorlige forbrytelser».
Ved utarbeidelse av loven må det foretas viktige avveininger mellom hensynet til hva slike trafikkdata kan gagne bekjempelsen av alvorlige forbrytelser, sett i forhold til mer «myke» verdier som taushetsplikt (f. eks i forholdet mellom advokater og klienter) personvern, menneskerettigheter og rettssikkerhet.
I direktivteksten er en rekke spørsmål overlatt til nasjonale myndigheter. Et utvalg oppnevnt av Justisdepartementet er nå i gang med å lage utkast til et opplegg for å implementere direktivet i Norge.
Det vil komme et høringsutkast tidlig i 2007, og alle interesserte bør gi innspill. Dette utkastet foreligger ikke i skrivende stund (16.02.07), men vi vil komme tilbake til det når det foreligger.
Et element i vurderingen er de kostnader som påføres tilbyderne, deres abonnenter eller eventuelt samfunnet generelt ved å skulle etablere en slik lagringsordning.
Dette kan bli et omfattende overvåkningsregime. Bare i Norge anslås kostnadene til å ligge på mellom 500 millioner og 1 milliard kroner.
Dette er tiltak for etterforskning av alvorlige forbrytelser som myndighetene må ta den fulle og hele kostnaden med, slik at tele- og bredbåndsselskapene og deres kunder må slippe å bære denne kostnaden, Jfr. Ekomloven § 2-8 som allerede i dag sier at:
Tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett som anvendes til offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste og tilbyder av slik tjeneste skal tilrettelegge nett og tjeneste slik at lovbestemt tilgang til informasjon om sluttbruker og elektronisk kommunikasjon sikres.
Tilbyders driftskostnader knyttet til oppfyllelse av tilretteleggingsplikten dekkes av staten for de merkostnader som følger av disse tjenestene.
Myndigheten kan gi forskrifter om tilretteleggingsplikten etter første ledd, herunder om plikt til å lagre trafikkdata i en bestemt periode.
Legg merke til at kun driftskostnader – og ikke etableringskostnader – skal refunderes.
Dersom det pålegges en plikt for alle tilbydere, vil noen måtte foreta grunnleggende investeringer i utstyr og systemer for datafangst i tillegg til kostnadene med selve fangsten, lagring av data og drift av et slikt system.
Pkt. (23) i fortalen til selve direktivet vil – slik jeg oppfatter det – kunne føre til en klar forskjellsbehandling av tilbydere.
Det fremgår der at det kun skal være en plikt til å lagre data som faktisk genereres eller prosesseres av tilbyderne når de leverer sine kommunikasjonstjenester. Videre står det at i den grad slike data ikke genereres eller prosesseres av tilbyderne, så foreligger ikke noen plikt til å lagre slike data, og videre at direktivet ikke tar sikte på å harmonisere teknologien for fangst/ lagring av data, men at dette er noe man eventuelt må løse på nasjonalt plan.
Direktivet krever således ikke at tilbydere som kun fakturerer fastavgift pr måned for sine tjenester, og som ikke har datafangstrutiner for konkrete trafikkdata (leverandører av IP-telefoni?) skal være nødt til å begynne å registrere slike data (f. eks hvilken ident var koblet opp mot hvilken ident hvor mange ganger og hvor lenge hver gang, og hvor befant de seg under oppkoblingen).
Da oppstår den paradoksale situasjonen at reglene (i alle fall etter direktivet) vil stille strengere krav til dem som allerede fanger opp og lagrer data, enn til dem som ikke fanger opp eller lagrer trafikkdata – og gjett hvilke operatører som vil tiltrekke seg dem som planlegger alvorlige forbrytelser?
Del på facebook
Del på twitter
