Korrupsjon eller kundepleie, hvor går grensen?

Av advokat Jens-Ove Hagen, FØYEN Advokatfirma DA, 01.06.2007

 

Det har i de senere år vært rettet stor oppmerksomhet mot korrupsjon, både nasjonalt og internasjonalt. Dette har ført til nye regler i straffeloven med særskilte bestemmelser om korrupsjon og påvirkningshandel. De nye reglene er et resultat av at Norge ratifiserte Europarådets strafferettslige konvensjon mot korrupsjon i 1999.

Bakgrunnen for lovarbeidet

I forarbeidene til loven bemerket Justisdepartementet at korrupsjon utgjør en trussel mot rettsstaten, demokratiet, menneskerettighetene og sosial rettferdighet, og at det også kan hindre økonomisk utvikling og virke konkurransevridende. 

Ved innføringen av de nye bestemmelsene kan vi registrere en interessant holdningsendring hos myndighetene.  Tidligere, og frem til begynnelsen av 1990-tallet, hadde norske eksportbedrifter anledning til å utgiftsføre «nødvendige» bestikkelser i utlandet. I dag er slik aktivitet en forbrytelse.

Lovbestemmelsen

I 2003 ble det vedtatt tre nye bestemmelser i straffeloven som omhandler korrupsjon (§ 276 a og § 276 b om grov korrupsjon) og påvirkningshandel (§ 276 C).

 Jeg begrenser meg til å gjengi korrupsjonsbestemmelsen i § 276 a:

«For korrupsjon straffes den som

a)         for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag, eller

b)         gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag.

            Med stilling, verv eller oppdrag i første ledd menes også stilling, verv eller oppdrag i utlandet.

            Straffen for korrupsjon er bøter  eller fengsel  inntil 3 år. Medvirkning straffes på samme måte.»

Loven rammer både aktiv og passiv korrupsjon

Som man ser, retter bestemmelsen seg både mot aktiv og passiv korrupsjon. Passiv korrupsjon eller passiv bestikkelse foreligger når en person i anledning av stilling, verv eller oppdrag krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en slik fordel (første ledd bokstav a). Med aktiv korrupsjon eller aktiv bestikkelse, siktes det til korrupte handlinger som består i å gi eller tilby noen en utilbørlig fordel i anledning av vedkommendes stilling, verv eller oppdrag  (første ledd bokstav b).

Omfatter alle stillingsformer, verv og oppdragsforhold

Begrepene stilling, verv eller oppdrag, favner vidt og er ment å skulle omfatte alle stillingsformer, verv og oppdragsforhold for offentlige og private arbeids- og oppdragsgivere.  Som det fremgår av andre ledd, omfatter bestemmelsen også slik verv i utlandet, for eksempel oppdrag i domstoler, internasjonale organisasjoner som Røde Kors mv.

Intet skille mellom offentlig og privat sektor

Loven skiller ikke mellom korrupsjon i offentlig og privat sektor. Dette fordi det er ønskelig å ha like effektive virkemidler i begge sektorer, og fordi sanksjoneringen antas å representere et viktig virkemiddel for å opprettholde tilliten til det private nærings- og organisasjonsliv, samt for å sikre rettferdige konkurransevilkår. Grensen mellom offentlig og privat virksomhet er dessuten mindre synlig enn tidligere.

Også etterfølgende belønninger

Det er intet krav om at bestikkelsen skal være gitt for å oppnå en konkret ytelse for seg eller andre. Dette innebærer at også etterfølgende belønninger er straffverdige, og at loven rammer alle utilbørlige fordeler som har sammenheng med den passive bestikkerens stilling, verv eller oppdrag, uten hensyn til om fordelen ytes etter at vedkommende har handlet eller unnlatt å handle som den aktive bestikker verdsetter.

Fordelen må være utilbørlig

Fordelen må være utilbørlig for at straffeansvaret skal være aktuelt. Dette er en rettslig standard som lovgiveren har overlatt til domstolene å fastlegge det nærmere innhold av. Justisdepartementet har uttalt at det bør foreligge et klart klanderverdig forhold for at noen skal straffes for korrupsjon. Det er ikke tatt sikte på å heve straffbarhetsterskelen på dette området. Mangelen på nærmere retningslinjer fra lovgiverens side vil kunne reise vanskelige avgrensningsspørsmål.

Hittil har det vært sparsomt med rettspraksis på området. Oslo tingrett avsa i oktober 2006 dom i saken mot bl.a. den tidligere eiendomssjefen ved Ullevål Universitetssykehus der de nye korrupsjonsbestemmelsene stod sentralt. Så vidt vites er dommen anket, men den gir uansett en interessant veiledning med hensyn til hvilke momenter som tillegges vekt av domstolen og lovgiveren: 

  • Fordelens eventuelle økonomiske verdi utgjøre et naturlig utgangspunkt for vurderingen. Mindre verdifulle gaver og andre fordeler som det vil stride mot den alminnelige rettsbevissthet å kriminalisere, er ikke å anse som utilbørlige. 
  • Strengt tatt er det imidlertid ikke noe krav om at fordelen må ha en selvstendig materiell verdi. Også seksuelle tjenester vil rammes. 
  • Hvis fordelen er tilpasset et personlig behov eller ønske, vil den økonomiske verdi kunne være ganske lav. I saken fra Ullevål Universitetssykehus ble en golftur til Spania som i utgangspunktet hadde en verdi på kr 11.500,-, samt en jakttur til Kiruna med en verdi på kr 9.500,-, ansett for å være utilbørlige. 
  • En fordel som må regnes som et naturlig uttrykk for anerkjennelse av utført arbeid, vil på ingen måte kunne anses utilbørlig. 
  • Åpenhet i forhold til arbeids- eller oppdragsgiver vil ofte innebære at en fordel ikke kan betraktes som utilbørlig. I privat virksomhet vil det sjelden være naturlig å  karakterisere selv en verdifull gave som utilbørlig, dersom arbeids- eller oppdragsgiver er gjort kjent med den. 
  • Fordeler som mottas i forbindelse med vanlig representasjon, eller som mottakerne i henhold til sedvane eller interne retningslinjer har anledning til å motta, vil sjelden være å anse som utilbørlige. 
  • Utilbørlighetsterskelen kan variere fra virksomhetsområde til virksomhetsområde, fra bedrift til bedrift, og fra etat til etat. 
  • Bidrag fra borgerne til politiske partier er ikke utilbørlige. 
  • Offentlige tjenestemenn er underlagt en strengere norm enn personer i privat virksomhet. Tjenestemannsloven § 20 gir særskilte begrensninger for statsansatte.  

Skyldkravet

Det er bare forsettlige korrupsjonshandlinger som er straffbare. Korrupsjon som er utslag av uaktsomhet, er ikke straffbar.

Uheldige utslag av massemedienes «overfokusering» på temaet

Vi har i den senere tid registrert en del uheldige konsekvenser av bedrifters overdrevne frykt for å bli hengt ut som «smørere» med bruk av utilbørlige påvirkningsmidler i kundepleien. Massemedienes overskrifter og vinkling i presentasjonen av kritikkverdige forhold, samt også i gjengivelsen av noen politikeres adferd i visse sammenhenger, har ført til at flere bedrifter har trukket seg fra sponsorvirksomhet overfor kulturlivet.

En slik frykt er ubegrunnet og kan i sin ytterste konsekvens resultere i et dårligere tilbud for folk flest, både når det gjelder det vi vanligvis forbinder med kulturtilbud, og i form av støtte til idrettslag, og derigjennom også tilbud til barn og ungdom.

Det er sterkt beklagelig at bedrifter som Color Line og Siemens nylig bestemte seg for å avslutte sponsoravtaler med Den Norske Operaen m.fl. I følge uttalelser fra kommunikasjonsdirektør i Gry Rohde  Nordhus i Siemens til Dagens Næringsliv i fjor høst, skal  begrunnelsen blant annet være at man vil hindre ansatte og kunder å havne i etiske dilemmaer.

Slike reaksjoner er klart forfeilet. Under lovforarbeidet uttalte Justisdepartementet «at selv offentlig ansatte må kunne akseptere en invitasjon til en konsert, en middag eller et annet lignende arrangement betalt av andre enn arbeidsgiver, hvor også representanter for andre virksomheter er invitert, uten å stå i fare for å bli dømt for korrupsjon. Dette må gjelde selv om arrangementet ikke innebærer noe faglig opplegg».

Justisdepartementet sa seg også enig med Straffelovrådets uttalelser i 2002 om at det «normalt ikke vil være utilbørlig med studiereiser, kurs og konferanser som bekostes av noen som ønsker å markedsføre et produkt, så lenge innholdet i et program ligger innenfor forsvarlige rammer og det foreligger åpenhet om forholdet».

Skatt er ikke det samme som straff

En reise som ytes en privatansatt arbeidstaker, og som bekostes av en forretningsforbindelse i full åpenhet og forståelse med gavemottakerens arbeidsgiver, vil neppe rammes av korrupsjonsbestemmelsen i straffeloven.

Men husk: Verdien av fordelen må oppgis til beskatning på gavemottakerens hånd.