Av advokatfullmektig Kirill Miazine, FØYEN Advokatfirma DA, 01.06.2007
2007 er året for Regjeringens offisielle storsatsing på åpne IT-standarder og åpen kildekode.
Åpen kildekode
Open source oversettes ofte til norsk som åpen kildekode eller fri programvare, alle disse termene brukes ofte om hverandre og er ment å bety det samme. Koden til datamaskinprogrammer skrives i et programmeringsspråk, f.eks. C, Perl eller Java.
Programkoden blir oversatt til en form som datamaskiner kan forstå, men som mennesker ikke er i stand til å lese. Det er normalt i denne oversatte formen programmer blir levert til brukeren, som på denne måten får et program som kan brukes, men ikke lar seg endre eller bearbeide.
I akademiske og vitenskapelige miljøer er det lange tradisjoner for åpenhet, deling og samarbeid. I disse åpne miljøene har Internett og de fleste nettverkstjenester som tilbys over nettet sine røtter. Programvare og dokumentasjon var gjort tilgjengelig for alle, og for datamaskinprogrammer fulgte kildekoden med, slik at alle interesserte kunne analysere den, rette feil og foreslå forbedringer.
Tilgang til kildekoden gir brukere mulighet til å forbedre og optimalisere programmet. Fri programvare gir brukere både faktisk mulighet og en juridisk rett til å rette, forbedre og utvide programmet.
Juridiske aspekter
Datamaskinprogrammer er åndsverk og nyter beskyttelse etter opphavsrettslovgivningen. I utgangspunktet gis ikke den som har rett til å bruke et datamaskinprogram noen rett til å endre programmet og heller ingen rett til videre distribusjon. Slike rettigheter er forbeholdt opphavsmannen. Han står selvsagt fritt til å gi brukere større rettigheter.
Brukere av fri programvare får disse utvidede rettighetene typisk gjennom forskjellige typer lisenser: BSD, ISC, GPL. Felles for disse er at de gir mottakeren tilleggsrettigheter som han normalt ikke får. Forskjellene ligger i de forpliktelsene som brukeren blir pålagt.
Hvilke forpliktelser som følger med, varierer fra lisenstype til lisenstype: BSD-lisensen meget liberal, mens GPL er svært radikal.
Praktiske råd
Det er vanlig i IKT-avtalene å si at hver av partene skal erstatte den andres tap som oppstår som følge av partens brudd på tredjemanns immaterielle rettigheter. Slike bestemmelser kan innebære en risiko som ikke lar seg kalkulere dersom det som leveres på et eller annet vis bygger på open source. Årsaken er at det kan være svært vanskelig og av og til helt umulig å si hvor de enkelte delene av koden opprinnelig stammer fra. Denne usikkerheten medfører en juridisk risiko. Fordeling av en slik risiko bør reguleres i kontrakten.
Selskaper som lever av å utvikle programmer bør ha interne rutiner som gjelder bruk av fri programvare. Rutinene bør gjøre det mulig å spore hvilke eksterne komponenter som blir benyttet og hvilke versjoner av disse, hvem som er rettighetshavere og hvilke vilkår som gjelder for bruk av koden.
Leverandører som selger datamaskinprogrammer til kunder og er avhengige av å bevare sin kildekode hemmelig, f.eks. fordi koden inneholder noen ideer, som gir leverandøren et fortrinn foran konkurrentene, må ikke la seg friste av å «låne» noen kode fra et GPL-lisensiert produkt. Dette lånet vil fort smitte hele produktet, slik at koden til dette i sin helhet også må gis til kundene under vilkårene i GPL!
FØYENs bistand
Det har vært sagt at jusen rundt fri programvare er vanskelig, og at bruk av åpen kildekode reiser mange juridiske utfordringer. Det kan også sies at de faktiske utfordringer kan etter omstendighetene være vage og uoversiktlige.
Advokatene i FØYEN har lang erfaring med juridiske aspekter som er knyttet til omsetning og bruk open source-programvare og kan bistå ved utforming av kontrakter med kunder, leverandører og ansatte, utvikling av interne retningslinjer for bruk av fri programvare samt bistå ved revisjon og analyse i forbindelse med selskapsoppkjøp.
Det er viktig at teknologen og advokaten kan snakke samme språk. FØYENs IKT og Mediateam besitter også den nødvendige tekniske kyndighet og erfaring.
Del på facebook
Del på twitter
