Av Arbeidsrettsteamet, FØYEN Advokatfirma DA
Arbeidstakere som har en ”særlig uavhengig” eller ”ledende” stilling er unntatt fra arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid, herunder retten til å kreve overtidsbetalt. Enkelte stillinger blir av arbeidsgiver altfor lett definert inn under dette unntaket. Et typisk eksempel er konsulenter som arbeider på prosjekter, og som i arbeidskontrakten gjerne betegnes som ”prosjektleder” eller lignende. To dommer avsagt 16. og 21. mai 2008 av Hålogaland og Borgarting lagmannsrett illustrerer at det skal mer til før slike arbeidstakere faller inn under unntaket.
Den første dommen, avsagt av Hålogaland lagmannsrett, gjaldt en ”prosjektleder” (ingeniør) i et montørfirma som utførte elektriske installasjoner på flyplasser. Lagmannsretten ga ham medhold i sitt krav på ekstra godtgjørelse for overtids- og merarbeid. Ingeniøren var tildelt prosjektlederansvar med spesielt ansvar for flyplassbelysningen. De krav mv. han fremmet gjaldt en periode da bedriften hadde utført en rekke oppdrag for Avinor. Det forelå ingen avtaleregulering av spørsmålet.
Lagmannsretten fant det ”klart” at stillingen ikke var av ”ledende art”. Den administrative delen av arbeidet, som utgjorde 30 %, var stort sett rutinepreget. Den viktigste oppgaven gikk ut på å kalkulere anbud mv, men ingeniøren hadde ingen myndighet mht. om anbud skulle inngis, fastsettelse av pris mv. Mht. de resterende 70 % av arbeidet, hvor han var ute på flyplassene, utførte han grøftegraving, kabelstrekking etc på linje med montørene i selskapet.
Ingeniøren kunne heller ikke unntas fra arbeidstidsreglene etter lovens andre alternativ, som gjelder ”særlig uavhengig stilling”. Ettersom tekniske spesifikasjoner, arbeidsprosesser mv. allerede fremgikk av anbudsdokumentene, hadde ingeniøren liten beslutningsmyndighet mht fremdriften.
Han styrte heller ikke sin arbeidstid selv. Det forelå riktignok avspaseringsmuligheter, men disse ble lite benyttet, grunnet høyt arbeidspress. Det var prosjektets fremdrift som styrte arbeidstiden hans. Retten viste til forarbeidene og påpekte at det var nettopp denne type prosjektledere, som gjerne utsettes for høyt arbeidspress, styrt av fremdriften i prosjekt, som man i motivene har ønsket å verne. I utgangspunktet vil prosjektarbeidere være omfattet av arbeidstidsbestemmelsene; vurdering av eventuelle unntak må gjøres konkret.
At ingeniøren hadde fått en lønnsøkning på kr 5 000 per måned da han aksepterte stillingen, og at lønnen lå over daglig leders nivå, kunne ikke tilsi et annet resultat. Lønnen hans var lavere enn årslønnen til montørene, som hadde timebetalt. Før han tiltrådte stillingen hadde han selv arbeidet som montør på timelønn.
Mindretallet, dvs. to meddommere, mente at ingeniøren kunne unntas fra arbeidstidsbestemmelsene. Det ble lagt vekt på hans prosjektlederansvar for ferdigstillelse etc, sammenholdt med avlønningen, herunder at han hadde høyere årslønn enn daglig leder.
Den andre dommen, avsagt av Borgarting lagmannsrett 21. mai 2008, gjaldt et krav om overtidsbetaling fra en ”utviklingsleder” i et programvareselskap. Han hadde i en periode, sammen med to andre, arbeidet med utvikling av et prosjektverktøy til bruk for olje- og offshoreindustri o.a, i de travleste perioder opp til 90 timer per uke. Han krevde overtidsbetalt, noe bedriften nektet ham, men lagmannsretten ga ham medhold.
Partene var enige om at en passus i arbeidskontrakten om at ”det betales ikke lønn for overtid” måtte vike for arbeidsmiljølovens egen regulering av spørsmålet. Lagmannsretten fant at ingen av lovens to alternative unntak var anvendelig og viste til at ingeniøren arbeidet helt på lik linje med de to andre programmererne som var på avdelingen. Videre ble gjennomføringen av prosjektet, samt timelister mv, kontrollert av prosjektleder og daglig leder. Utviklingslederen hadde heller ikke, til tross for stillingsbetegnelsen, noe personalansvar. Retten fant således at han verken hadde ”ledende” eller ”særlig uavhengig” stilling. Selve stillingsbetegnelsen var underordnet.
Del på facebook
Del på twitter
