Avvisning i offentlige anbud ved korrupsjon, brudd på etiske krav med videre

I den senere tid har det vært økt fokus på etiske problemstillinger både i næringslivet og fra myndighetenes side. Det er vedtatt nye straffebud om korrupsjon, og flere virksomheter etablerer etiske retningslinjer og codes of conduct. Når det offentlige skal anskaffe varer og tjenester, dreier det seg ofte om kontrakter av betydelig økonomisk verdi, hvilket gjør denne myndighetsaktiviteten sårbar for korrupsjon og annen etisk uakseptabel atferd. I forskriftene om anskaffelse med ikrafttredelse 01.01.07 er det gitt bestemmelser som gir oppdragsgiver både mulighet og i visse tilfelle plikt til å avvise leverandører som har gjort seg skyldig i brudd på alvorlig økonomisk kriminalitet og brudd på etiske krav.

Plikten til å avvise

Kjenner oppdragsgiver til at en leverandør er dømt for brudd på særskilte straffebud relatert til økonomisk kriminalitet, har oppdragsgiver plikt til å avvise leverandøren. Et unntak fra avvisningsplikten gjelder kun dersom det ut i fra allmenne hensyn er nødvendig å inngå kontrakt, f eks om liv og helse står på spill. De handlingene som medfører avvisning, er listet opp i forskriftene og er; deltakelse i en kriminell organisasjon, korrupsjon, bedrageri eller hvitvasking av penger. Det foreligger ikke avvisningsplikt for andre kriminelle handlinger enn dem som er nevnt i forskriften.  

Rettskraftig dømt

Avvisningsplikten foreligger først når det foreligger en rettskraftig dom. Det vil si dommer avsagt av tingretten, lagmannsretten eller Høyesterett og som ikke kan ankes. Et forelegg er et tilbud fra påtalemyndigheten om en utenrettslig løsning av et forhold som påtalemyndigheten har etterforsket og oppfatter som straffbart. Ønsker man å legge saken bak seg, kan det være positivt å vedta forelegget. Men et vedtatt forelegg har samme virkning som en rettskraftig dom rent strafferettslig. Mye taler for at det gis samme virkning anskaffelsesrettslig. Å vedta et forelegg vil følgelig kunne innebære utestengelse fra offentlige anbud i lang tid fremover. Frykten for utestengelse skal ha vært en av årsakene til at Siemens i sin tid ikke vedtok et forelegg for anklagene om forsettlig bedrageri av Forsvaret. 

Hvor lenge er leverandørene utestengt?

Det er ikke fastsatt noen tidsramme for utestengelsen, men den må ikke virke uforholdsmessig tyngende. Vurderingen av om en avvisning er uforholdsmessig, foretas konkret for den enkelte leverandør der blant annet tidsaspekt, handlingens grovhet, leverandørens håndtering av saken, leverandørens opprydding i egen bedrift i etterkant og gjentakelsesfaren vil vektlegges. I Fornyings- og administrasjonsdepartementets veileder heter det at det vil kunne være uforholdsmessig å avvise leverandører når den kriminelle handling ligger langt tilbake i tid.

Retten til å avvise

Oppdragsgiver har videre rett til å avvise leverandører som henholdsvis er dømt for straffbare forhold som angår den yrkesmessige vandel, og leverandører som har gjort seg skyldig i alvorlige forsømmelser mot faglige og etiske krav i bransjen. Forholdsmessighetsprinsippet begrenser avvisningsretten. Det betyr at de straffbare forholdene må være av en viss betydning, og i tillegg være relevant i forhold til det som skal anskaffes.

Bestemmelsen om avvisning for brudd mot den yrkesmessige vandel er ikke ny. Den gjelder typisk økonomisk kriminalitet, som for eksempel ulovlig prissamarbeid, brudd på arbeidsmiljøloven og miljøkriminalitet. Videre må overtredelsen relatere seg til den yrkesmessige vandel. Har daglig leder av en entreprenørbedrift fått en fartsdom, relaterer den seg neppe til den yrkesmessige vandel.

Eksempler på alvorlige forsømmelser mot faglige og etiske krav i bransjen er brudd mot habilitetsregler, brudd på ILO-konvensjonen og tilsidesettelse av miljølovgivningen samt brudd mot en profesjons etiske retningslinjer. Det er kun alvorlige, i betydningen vesentlige forsømmelser, som gir oppdragsgiver avvisningsrett. I disse tilfellene er det ikke krav om rettskraftig dom, men det må foreligge objektive bevis, som f eks at forholdet er belyst i en offentlig granskningsrapport.