Av advokatene Knut Glad og Frode Bergland Bjørnstad, FØYEN Advokatfirma DA
Frem til i sommer har Norges befolkning hatt mulighet til å kjøpe lovlig parallellimporterte varer fra hele verden. Med parallell-import menes import av varer uten rettighetsinnehaverens samtykke. I juli avsa EFTA-domstolen (EFTA landenes domstol) en avgjørelse i L´Oréal saken hvor det ble lagt til grunn at parallellimport av L´Oréals Redken sjampo fra USA til Norge var ulovlig fordi det ikke forelå samtykke fra varemerkeeier L´Oréal. Selv om avgjørelsen L´Oréal saken gjaldt Redken sjampo, medfører den at parallellimport av alle typer varer fra alle land utenfor EU/EØS nå også er forbudt i Norge i den utstrekning rettighetshaveren ikke har gitt samtykke til slik import.
I utgangspunktet er det innehaveren av et varemerke som bestemmer hvorledes varemerket skal utnyttes. Men er varen først brakt lovlig på markedet, kan kjøper videreselge varen uten å måtte innhente varemerkeinnehavers samtykke til å benytte varemerket, f.eks i en annonse. Vi sier at varemerkeretten konsumeres.
EUs varemerkedirektiv artikkel 7 nr 1 fastslår at varemerkeinnehavers enerett ikke omfatter retten til å forby videre eksport til andre EØS-land, dersom innehaveren selv eller andre med dennes tillatelse har brakt varen på markedet i EØS-området. Direktivet medfører et forbud mot kun å tillate såkalt nasjonal konsumpsjon.
Inntil EFTA-domstolens avgjørelse i L´Oréal saken har tvilen stått om hvorvidt direktivet samtidig forbyr landende å tillate global -konsumpsjon; det vil si at varer kan parallellimporteres til Norge dersom varene er brakt på markedet et eller annet sted i verden av varemerkeinnehaver.
For medlemslandene i EU har EF-domstolen i flere saker tolket bestemmelsen slik at den pålegger landene obligatorisk konsumpsjon for EØS området.
Norge har imidlertid som EØS-land ikke vært bundet av EF-domstolens tolking, og har inntil EFTA-domstolens avgjørelse forelå, lagt til grunn at varemerkedirektivets art. 7 ikke var til hinder for at man i Norge tillot «det mer», -global konsumpsjon og parallellimport av varer fra land utenfor EU.
EFTA-domstolens avgjørelse fra juli i år endret på dette og kom til samme resultat som EF-domstolen i tidligere saker: Parallellimport fra land utenfor EØS-området er ikke lenger tillatt i Norge såfremt det ikke skjer med rettighetshaverens samtykke.
Dette resultatet er kanskje det beste for norsk varehandel. For det første har tilsvarende regler lenge vært lovfestet for opphavsrett og patent. Da en vare kan inneha beskyttelse etter både opphavsretten, patentretten og varemerkeretten, skaper avgjørelsen således et mer enhetlig regelverk. Som også påpekt av Varemerke-utredningen II i 2001vil ulike regler i Norge og ellers i Europa medføre at eksport av varer fra Norge til andre land innenfor EØS-området både må bringes på det rene hvor varen stammer fra og på hvilke premisser varen er brakt i omsetning i Norge. En norsk regel som tillater parallellimport fra land utenfor EØS-området ville således kunne hindre fri flyt av varer mellom Norge og andre EU/-EØS-land.
Avgjørelsen gir et styrket vern for rettighetshaverne. Når varemerket først må bringes inn på et marked i EØS-området før parallellimport til Norge er tillatt, gir dette rettighetshaver bedre mulighet til å justere varens pris etter hva borgere er villig til å betale. Rettighetshaveren trenger ikke lenger å frykte for konkurranse fra -parallellimportører som har kjøpt varen billig på markeder utenfor Europa. For forbrukerne vil dette medføre en svekkelse av konkurransen, noe som på sikt sannsynligvis vil føre til en -høyere pris. Sjampoen kan med andre ord bli dyrere.
Del på facebook
Del på twitter
