Konkurranserettslige føringer ved salg av fotballrettigheter

Arve Føyen, Lars F. Giske og Kirill Miazine har i Idrottsjuridisk skriftserie (Nr 13 - Artikkelsamling 2008) skrevet en artikkel om konkurranserettslige føringer ved salg av fotballrettigheter. Artikkelen oppsummerer hvilke krav som må være oppfylt ved kollektivt salg av medievisningsrettigheter til fotballarrangementer, dvs. hvor hver klubb anses å eie medievisningsrettighetene til sine hjemmekamper separat, men hvor alle kampene i ligaene eller turneringen likevel selges samlet i et felles salg.

Det er knyttet store økonomiske interesser til å kunne sende video, lyd og bilde fra fotballarrangementer. Dette gjelder så vel de store internasjonale turneringene, som de nasjonale mesterskapene. Det finnes ulike typer rettigheter som kan brukes for å gi en mediedekning av fotballarrangementer – live TV-rettigheter, rettigheter til å vise høydepunkter fra kampene, rettigheter til distribusjon av hele eller deler av kamper via bredbånds- og mobilt Internett m.v.

I løpet av de siste årene er det blitt utviklet svært konkrete konkurranserettslige rammer for hvordan slike salg skal skje. Føringene har vært lagt av EU-kommisjonen på bakgrunn av flere -forskjellige saker som gjaldt salg av medierettignheter til forskjellige fotballarrangementer - EUFA-turneringen, engelske Premiere League, tyske Bundesliga. Kommisjonen mente at slikt felles salg av medierettigheter til fotball begrenser konkurranse mellom fotballklubbene og mellom fotballforbundet og fotballklubbene. Kommisjonen har imidlertid sagt seg enig i at slik felles salg kan ha positive virkninger og har godtatt felles salg under gitte omstendigheter. Ut fra kommisjonens praksis kan det utledes noen prinsipper for hvordan slikt felles salg må gjennomføres.

Følgende forhold synes i praksis å være nødvendige betingelser som et felles/kollektivt salg av medierettigheter må oppfylle for å være tillatt:

1. Åpen budrunde, med objektive og ikke--diskriminerende kriterier for å gi alle potensielle kjøpere mulighet til å by på medie-

rettigheter.

2. Etablering av flere pakker med medierettigheter for å tillate og oppfordre til flere enn én kjøper. Pakkene skal også være meningsfylte.

3. Begrenset varighet av de eksklusive medie-rettighetene – varighet på tre år vil ofte være akseptabelt (men perioder opp til fem år godtas når det foreligger særlige hensyn for det). Avtalene må videre ikke være selv--fornyende eller ha med klausuler om «førsteforhandlingsrett» e.l.

4. Det må ikke ligge igjen ubrukte medierettigheter – rettigheter som ikke utnyttes må falle tilbake til selger for ny utnyttelse eller i siste instans tilbake til de enkelte klubbene for lokal utnyttelse.

5. Felles salg må ikke hindre utvikling av nye medieplattformer, f.eks. distribusjon av innhold over Internett eller mobile nettverk. Dette henger sammen med foregående punkt og det må stilles krav til utnyttelse.

Det vil i det enkelte tilfelle kunne stilles opp ytterligere vilkår som følge av spesielle forhold i forbindelse med det aktuelle salget:

6. Ingen kjøper kunne erverve alle pakkene med live rettigheter (no single buyer).

7. Forbud mot betingede bud.

8. Budrunden skulle overvåkes av en uavhengig trustee, for å sikre at salgsprosessen var gjennomført på en ikke-diskriminerende måte.

I artikkelen behandles hvert av de forskjellige punktene mer utførlig, og det vises konkret hvordan disse fikk anvendelse når det danske konkurransetilsynet i 2007 valgte å fastsette nærmere betingelser for å tillate at de danske toppklubbene fikk selgemedievisningsrettighetene til alle kamper i SAS-ligaen i et felles salg.