Av advokatene Jørn Lyngstad og Annette Rygg, FØYEN Advokatfirma DA
I 2005 ble det innført regler om lovbestemt pant for boomkostninger. Reglene gir konkursboet førsterett til 5 % av verdien av alle pantsatte formuesgoder tilhørende skyldneren. Bakgrunnen for bestemmelsen er at konkursskyldnerens formue ofte er pantebeheftet fullt ut. Dermed foreligger praktisk talt ingen midler til rådighet til finansiering av bostyrers undersøkelser knyttet til bl.a. økonomisk kriminalitet. De nye reglene er ment å avhjelpe dette. Reglene trådte delvis i kraft 1. juli 2005.
Det nye er at er reglene trådt fullt ut i kraft fra 1. juli 2008. Dette innebærer at nå må alle, også banker og andre med avtalepant etablert før1. juli 2005, respektere boets panterett.
Reglene om boets lovbestemte pant innebærer at boet har en panterett «i kraft av loven» som går foran all annen panterett, også tvangspant (utlegg). Panteretten gjelder ikke bare skyldnerens egne formuesgoder, men også for formuesgoder som en tredjeperson har stilt som sikkerhet for skyldnerens gjeld.
I tillegg til nevnte maksimalgrense på 5 % oppstilles en begrensning for særskilt verdifulle pantobjekter, slik at boets pant aldri kan overstige 700 ganger rettsgebyret i realregistrerte pantobjekter, typisk fast eiendom. Dette tilsvarer i dag et beløp stort kr 602.000,-.
Boets pant skal kun benyttes til dekning av nødvendige boomkostninger. Dersom bostyrer ikke trenger alle midlene, kan han altså ikke bruke resten til å utbetale kreditorene. Det er tingretten som avgjør hvor stort beløp som er nødvendig å bruke under bobehandlingen. Det er også tingretten som fastsetter verdien av formuesgodet ved eventuell uenighet om dette.
Banker og andre som har pantobligasjoner som skriver seg fra lenge før 1. juli 2005, må nå altså finne seg i at bostyrer kan gjøre krav på 5 % av pantets verdi, selv om det ikke fantes slike regler da pantet ble etablert.
Del på facebook
Del på twitter
