Det er foreslått et nytt direktiv for vikarbyråansatte. Essensen i vikarbyrådirektivet er at vikarer gis samme lønns- og arbeidsvilkår som fast ansatte fra første dag, med mindre partene på nasjonalt nivå avtaler en unntaksperiode og evt. andre unntak.
Gjennom direktivet sikres vikaransatte visse minsterettigheter, og at det oppstilles grunnleggende normer på området. Dette kan føre til en mer attraktiv vikarsektor med flere og dyktigere vikarer.
Prinsippet om ikke-forskjellsbehandling mellom vikaransatte og sammenliknbare arbeidstakere kan imidlertid også føre til en stigning i vikarbyråenes og/eller brukervirksomhetenes lønnsomkostninger.
Hovedpoenger i forslaget til vikarbyrådirektiv
• Likebehandling av vikarer fra første dag for så vidt angår vesentlige arbeids- og ansettelsesvilkår for eksempel lønn, svangerskapspermisjon og ferie; altså samme vilkår som fast ansatte i brukervirksomheten.
– Unntak hvor objektive grunner berettiger forskjellsbehandling, for eksempel dersom det er forskjell i ansiennitet, utdannelse og/eller faglige kvalifikasjone
– Unntak hvor vikaren har en tidsubestemt kontrakt og avlønnes i periodene mellom oppdragene
– Unntak fra likebehandlingsregelen gjennom tariffavtaler eller andre avtaler inngått av partene i arbeidslivet, såfremt de vikaransatte uansett sikres et tilstrekkelig beskyttelsesnivå
– Unntak når det verken finnes sammenliknbar arbeidstaker eller en gjeldende kollektivavtale for virksomheten
• Vikarer skal informeres om mulig-hetene for fast ansettelse i den bedriften/-
arbeidsplassen de midlertidig jobber i.
• Vikarer skal ha samme rett til fellesgoder, som bruk av kantine, opp-læring osv.
• Landene pålegges å utføre nødvendige sanksjoner mot bedrifter og vikar-byråer
som ikke følger reglene.
Direktivet oppstiller minstekrav til beskyttelse og er ikke til hinder for at medlemsstatene gir arbeidstakerne bedre beskyttelse.
Direktivet skal nå behandles i Europaparlamentet, sannsynligvis med start i september. Europaparlamentet forventes å votere over forslaget i desember.
Oppsummering/konklusjon
Direktivet kan som nevnt føre til en stigning i vikarbyråenes og/eller brukervirksomhetenes lønnsomkostninger. Enhver stigning vil imidlertid bli begrenset av en rekke faktorer. For det første er prinsippet om ikke-forskjellsbehandling av vikarer i forbindelse med lønnsforhold allerede gjennomført i de fleste medlemstater. For det andre åpner direktivet for viktige unntak, herunder unntak hvor objektive grunner tilsier det, og unntak gjennom tariffavtaler. For det tredje finnes det eksempler hvor vikarer faktisk tjener mer enn sammenliknbare arbeidstakere, for eksempel sykepleiere utleid fra vikarbyrå til sykehus. Når det tas høyde for disse betraktninger, vil direktivet sannsynligvis ikke medføre noen som helst lønnstigning i bred forstand.