Av advokat Arve Føyen, FØYEN Advokatfirma DA
I år er to viktige initiativ igangsatt for å evaluere behovet for vesentlig endringer i Personvernlovgivningen på Europeisk basis. Det ene initiativet kommer fra The information commissioner (ICO) i UK (UK’s ekvivalent til Datatilsynet), med det utgangspunkt at EUs direktiv ikke lenger tjener formålet. Det andre initiativet er igangsatt av EU-kommisjonen, som vil igangsette et arbeid der de vil vurdere den teknologiske utviklingen, og den økende globaliseringen og det økende behovet for samfunnssikkerhet (jf. Datalagrings-direktivet), for å vurdere behov for endringer i lovgivningen ut fra dette. Uansett vil nok begge disse initiativene få innvirkning her til lands, og de bør følges nøye med sikte på å berede grunnen for endringer til en ennå mer adekvat lovgivning også her.
Kommisjonens oppfølging av direktivet fra 1995
EU kommisjonen konkluderte i sin første rapport fra mai 2003 om resultatene etter gjennomføringen av direktivet, med at det ikke var behov for endringer i direktivet, men at det var betydelig rom for forbedringer mht gjennomføringen. Kommisjonen mente det var nødvendig med et tett samarbeid mellom Kommisjonen, Medlemslandene, de nasjonale tilsynsmyndighetene (Datatilsyn), og den såkalte Artikkel 29 arbeidsgruppen (samarbeid mellom nasjonale tilsynsmyndigheter), og et arbeidsprogram i 10 punkter ble iverksatt.
Effektene av dette arbeidsprogrammet ble evaluert i 2007, og man var generelt fornøyd med direktivet som et generelt juridisk rammeverk. Det oppfyller de generelle formålene det er utformet for å ivareta, ved på den ene siden å sikre en tilstrekkelig garanti for at det ikke legges hindringer i veien for et velfungerende indre marked, mens det på den andre siden sikres et høyt nivå av beskyttelse av personopplysninger.
Kommisjonen så derfor den gang ikke noe behov på kort sikt for endringer i direktivteksten. I stedet ble det besluttet å arbeide videre med relevante interessenter for å redusere forskjeller i implementeringen i de enkelte land, og for å vurdere behovet for sektor spesifikk lovgivning for anvendelse av personvernprinsipper til nye teknologier og i saker av betydning for nasjonal sikkerhet.
Til å hjelpe seg er kommisjonen nå i ferd med å knytte til seg en gruppe på 5 utvalgte eksperter som ska bistå med å identifisere relevante problemstillinger og utfordringer, og komme med forslag til løsninger, og konkrete innspill på behov for endringer i lovgivningen.
Når det gjelder nye teknologier og utviklingstendenser, nevnes særlig
- Globalisering og akselererende utbredelse av behandling av opplysninger over landegrenser
- Forhold av betydning for nasjonal sikkerhet og avveiningen mot hensynet til Personvern og rettssikkerhet.
Det er foreløpig ikke mulig å ha noen formening om hva som vil bli utallet av dette arbeidet, og jeg antar at vi tidligst ser noen resultater i løpet av 2010.
Information commissioner - UK
Atskillig friskere i kanten er det initiativet som er tatt av The Information Commissioners Office UK (ICO), som i en pressemelding av 7. juli i år gikk ut og annonserte at de har igangsatt og vil ta ledelsen i en grunnleggende debatt om den fremtidige innretningen av Personvernlovgivningen i Europa. ICO har engasjert RAND Europe for å gjennomføre en grundig analyse av styrker og svakheter ved den europeiske personvernlovgivningen, og for å identifisere lovende retninger for mulig reform.
I pressemeldingen heter det bl. a. at:
”ICO har satt i gang denne analysen på grunn av økende frykt for at Personvernlovgivningen ikke lengre er formålstjenlig. [ICO] tror at Europeisk personvernlovgivning må endres for å møte de teknologiske og sosiale utfordringene i det 21ste århundret.”
ICO’s initiativ vil nok i langt større grad enn kommisjonens noe bleke tiltak, kunne fremkomme med interessante perspektiver og synspunkter som kan understøtte debatten om fornuftig og avpasset regulering i en stadig mer global informasjonsflom som i utstrakt grad inneholder personopplysninger.
Den teknologiske utvikling og endringene i mediebruk og medievaner setter personopplysningslovgivningen kontinuerlig på prøve. Den økende bruk av nettsteder med tilhørende registrering av personopplysninger, sosiale nettverk og utlegging av bilder og personlige opplysninger på Internett har sine sider. Det er viktig å identifisere hvilke, og hva som er nødvendige og avpassede tiltak for å beskytte personvernet!
Del på facebook
Del på twitter
