Av advokat Karl Marthinussen, FØYEN Advokatfirma DA
Både i NS 8405 og NS 3431 finner vi bestemmelser som fastslår at faktisk kunnskap er nødvendig for at entreprenøren har plikt til å varsle byggherren. For eksempel fremgår dette både av NS 3431 pkt 22.5 og NS 8405 pkt 21.1.
Innholdet i bestemmelsen i NS 3431 pkt 22.5 har vært vurdert av Høyesterett i en dom avsagt 13. februar i år. Her sier Høyesterett helt uttrykkelig at «varslingsfristen først begynner å løpe når entreprenøren er klar over de faktiske forhold som gjør at byggherren er ansvarlig for utgiftene, og han må gis tid til å vurdere ansvarsspørsmålet.» Høyesterett sier videre at «selskapet først kunne sett frem krav» når det hadde en slik samlet oversikt over forholdene at det var klart at det dreide seg om avvik som byggherren kunne gjøres ansvarlig for.
Dette betyr ikke at entreprenøren kan la være å vurdere faktiske forhold. Det innebærer at dersom de faktiske forhold ikke gjør det klart at det eksisterer både avvik, og at det er byggherren som er ansvarlig for avviket, så har ikke entreprenøren noen plikt til å varsle byggherren. Grunnen til dette er at slike avvik som ligger til grunn, er reglene om fristforlengelse. Det er forhold byggherren bærer risikoen for.
Det som derimot ikke er nødvendig, er at entreprenøren er klar over omfanget av kravet. Det er tilstrekkelig for at varslingsplikten begynner å løpe, at entreprenøren er klar over avviket, og at dette vil kunne medføre at han fremsetter et krav om tillegg i byggetid og/eller et krav om kompensasjon.
Del på facebook
Del på twitter
