Av advokatfullmektig Øyvind Eidissen Ransedokken, FØYEN Advokatfirma DA.
Den nye loven innfører nye bestemmelser om beskyttelse av forbrukernes økonomiske interesser i markedsføringssammenheng. Bestemmelser som utelukkende regulerer forholdet næringsdrivende imellom, er videreført uendret fra den tidligere loven.
Innledningsvis er prinsippet om at faktiske påstander som brukes i markedsføringen, skal kunne dokumenteres, nå lovfestet. Videre oppstilles et uttrykkelig forbud mot aggressiv handelspraksis.
En viktig endring er at det generelle forbudet mot å tilby ekstraytelser på kjøpet dersom det ikke er en naturlig sammenheng mellom hovedytelsen og ekstraytelsen (det såkalte «tilgiftsforbudet»), nå er opphevet. Det samme gjelder det generelle forbudet mot utlodninger i markedsføringssammenheng. Dette forbudet er erstattet med et forbud mot kjøpsbetingede utlodninger, konkurranser eller lignende myntet på forbrukere, hvilket innebærer at slike tiltak vil være ulovlige dersom deltakelse forutsetter kjøp eller annen motytelse. I tillegg er det innført en plikt for næringsdrivende til å gi klare og lett tilgjengelige opplysninger ved bruk av tilleggsytelser i markedsføring rettet mot forbrukere.
Videre inneholder loven nye særbestemmelser om beskyttelse av barn. Det oppstilles en generell plikt for næringsdrivende til å vise særlig aktsomhet overfor barns påvirkelighet. Det er også innført bestemmelser om urimelig handelspraksis og god markedsføringsskikk ved markedsføring overfor barn. Disse bestemmelsene innebærer en lovfesting av regler om beskyttelse av barn som tidligere fulgte av Forbrukerombudets og Markedsrådets praksis.
Loven inneholder også en del nye bestemmelser om særlige former for markedsføring. Blant annet er forbrukere gitt en rett til å si nei takk til alle gratisaviser ved at loven utvides til å omfatte publikasjoner med en ikke ubetydelig andel redaksjonelt stoff. «Nei takk»-ordningen for gratis aviser fungerer slik at forbrukere som kun merker postkassen sin med «nei takk til uadressert reklame» fortsatt vil motta gratis aviser, mens dersom man i tillegg merker postkassen med «nei takk til gratis aviser», unngår man også slike.
Videre er det vedtatt nye bestemmelser om markedsføring ved hjelp av telefon eller adressert post. Flere nye tiltak er innført for å effektivisere dagens reservasjonsordning mot markedsføring over telefon. Det er blant annet åpnet for å reservere telefonnummer i tillegg til fødselsnummer i Reservasjonsregisteret. Nærings--drivende er pålagt å føre hyppigere kontroll mot registeret. Næringsdrivende plikter også å informere om reservasjonsmuligheten ved oppringing til personer som ikke har reservert seg. For øvrig er det innført forbud mot telefonmarkedsføring i visse tidsrom på døgnet og på helgedager.
Den nye loven legger også til rette for en mer effektiv håndheving av lovens bestemmelser fra Markedsrådets og Forbrukerombudets side. Ulovlig markedsføring vil i visse tilfeller kunne forbys raskere. Det er innført hjemmel for myndighetene til å ilegge næringsdrivende et overtredelsesgebyr ved brudd på enkelte av lovens bestemmelser. Som følge av effektiviseringen av den administrative håndhevingen, er straffebestemmelsene innskrenket noe i forhold til den tidligere loven.
Spørsmål & svar
Den nye loven inneholder nye spilleregler for den som jobber med marked-føring, salg og kundekontakt. Her følger kommentarer til de viktigste endringene med spørsmål og svar.
Når trådte den nye markedsføringsloven i kraft?
Loven trådte i kraft 1. juni i år.
Hva er bakgrunnen for vedtagelsen av den nye loven?
Bakgrunnen for vedtagelsen av den nye loven er at Norge gjennom EØS-avtalen er forpliktet til å gjennomføre EUs direktiv om foretaks urimelige handelspraksis overfor forbrukere i norsk rett. Dette har medført at en del av bestemmelsene om vern av forbrukere i den tidligere loven er blitt erstattet av bestemmelser som er i overensstemmelse med direktivets regler. Endringene har gjort det nødvendig med en gjennomgående omstrukturering av den tidligere markedsføringsloven av 1972.
Hva er nytt i den nye loven?
Loven innfører nye bestemmelser om beskyttelse av forbrukernes økonomiske interesser i markedsføringssammenheng. En forbruker er i samsvar med etablert oppfatning definert som en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Bestemmelser som utelukkende regulerer forholdet næringsdrivende imellom, er videreført uendret fra den tidligere loven. Samlet sett fremstår den nye loven i hovedsak som en videreføring av gjeldende rett etter den tidligere markedsføringsloven.
Er det innført nye hovedprinsipper for god markedsføringsskikk?
Innledningsvis er det tidligere ulovfestede prinsippet om at faktiske påstander som brukes i markedsføringen, skal kunne dokumenteres, nå lovfestet. Videre oppstilles et uttrykkelig forbud mot aggressiv handelspraksis. Denne bestemmelsen er en direkte gjengivelse av den tilsvarende bestemmelsen i EU-direktivet.
Er det fortsatt ulovlig å tilby tilleggsytelser på kjøpet dersom det ikke er en naturlig sammenheng mellom hovedytelsen og ekstraytelsen (såkalt «tilgift»)?
Nei. Dette generelle forbudet er nå opphevet. I stedet er det innført en plikt for næringsdrivende til å gi klare og lett tilgjengelige opplysninger ved bruk av tilleggsytelser i markedsføring rettet mot forbrukere.
Hva så med det generelle forbudet mot utlodninger i markedsføringssammenheng?
Også dette forbudet er opphevet. Forbudet er erstattet med et forbud mot kjøpsbetingede utlodninger, konkurranser eller lignende myntet på forbrukere, hvilket innebærer at slike tiltak vil være ulovlige dersom deltakelse forutsetter kjøp eller annen motytelse.
Inneholder den nye loven særlige bestemmelser om beskyttelse av barns interesser i markedsføringssammenheng?
Ja, det er nå lovfestet visse regler om beskyttelse av barns interesser som tidligere fulgte av Forbrukerombudets og Markedsrådets praksis. For det første oppstilles en generell plikt for næringsdrivende til å vise særlig aktsomhet overfor barns påvirkelighet. Det er også innført bestemmelser om urimelig handelspraksis og god markedsføringsskikk ved markedsføring overfor barn.
Er det vedtatt nye bestemmelser om særlige former for markedsføring?
Ja, loven inneholder blant annet nye bestemmelser om markedsføring ved hjelp av adressert post. Forbrukere er gitt en rett til å si nei takk til alle gratisaviser ved at loven utvides til å omfatte publikasjoner med en ikke ubetydelig andel redaksjonelt stoff. «Nei takk»-ordningen for gratis aviser fungerer slik at forbrukere som kun merker postkassen sin med «nei takk til uadressert reklame» fortsatt vil motta gratis aviser, mens dersom man i tillegg merker postkassen med «nei takk til gratis aviser», unngår man også slike.
Hva så med markedsføring over telefon, har det skjedd endringer her?
Flere nye tiltak er innført for å effektivisere dagens reservasjonsordning mot markedsføring over telefon. Det er blant annet åpnet for å reservere telefonnummer i tillegg til fødselsnummer i Reservasjonsregisteret, og næringsdrivende er pålagt å føre hyppigere kontroll mot registeret. Næringsdrivende plikter også å informere om reservasjonsmuligheten ved oppringing til personer som ikke har reservert seg. For øvrig er det innført forbud mot telefonmarkedsføring i visse tidsrom på døgnet og på helgedager.
Inneholder den nye loven endringer med hensyn til håndhevingen av lovens bestemmelser og sanksjoneringen ved brudd på disse?
Den nye loven legger til rette for en mer effektiv håndheving av lovens bestemmelser fra Markedsrådets og Forbrukerombudets side. Ulovlig markedsføring vil i visse tilfeller kunne forbys raskere, og det er innført hjemmel for myndighetene til å ilegge næringsdrivende et overtredelsesgebyr ved brudd på enkelte av lovens bestemmelser. Som følge av effektiviseringen av den administrative håndhevingen, er straffebestemmelsene innskrenket noe i forhold til den tidligere loven.
Del på facebook
Del på twitter
