Nye regler er nå vedtatt om innsyn i ansattes elektroniske kommunikasjon

Av advokat Arve Føyen, FØYEN Advokatfirma DA

 

Innsyn i ansattes elektroniske kommunikasjon er en het potet. Konfliktlinjen går om hvorvidt den ansatte selv skal styre hvem som skal ha innsyn i vedkommendes kommunikasjon med andre, eller om arbeidsgiver i utgangspunktet skal ha styringsrett når bedriftens viktigste verktøy benyttes.

Lov og forskrifts arbeidet har tatt lang tid. De forslagene som var fremmet, reiste store motforestillinger. Personvernkommisjonen er kritisk til det opprinnelige forslaget til forskrift og mener at dette området krever en videreføring av samarbeidet i arbeidslivet. Kommisjonen er derfor kritisk til at dette legges til Datatilsynet.

Bakgrunn

Fornyings og administrasjonsdepartementet sendte 18.10.2006 forslag til regler om arbeidsgiveres tilgang til ansattes epost og annen elektronisk kommunikasjon ut på høring. Høringsfristen var satt til 17.1.2007. Vi er nå i første kvartal 2009, og de nødvendige endringene for at Personopplysningsloven skal inneholde en riktig hjemmel for å gi forskrifter om arbeidsgivers innsyn i ansattes elektroniske kommunikasjon er nettopp endelig vedtatt og sanksjonert (9.1.2009). Odelstinget vedtok endringer i personopplysningsloven og en endring i arbeidsmiljøloven.

Forskrift om innsyn i ansattes elektroniske kommunikasjon

I lovvedtaket er det gitt en hjemmel i personopplysningsloven til å gi forskrifter om særskilte former for behandling av personopplysninger. Det fremgår at departementet i første omgang tar sikte på å bruke hjemmelen til å gi forskrifter om arbeidsgiveres innsyn i ansattes epost.

Samtidig er det ved endring i Arbeidsmiljøloven presisert at bestemmelsene om slikt innsyn skal hjemles i Personopplysningsloven og ikke i Arbeidsmiljøloven. Den aktuelle lovendringen som nettopp ble vedtatt, har et nokså kryptisk innhold i forhold til de relevante problemstillingene.

Lovhjemmel vedtatt i Personopplysningsloven

Den vedtatte lovendringen i Personopplysningsloven lyder:

(Personopplysningsloven) § 3 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Kongen kan gi forskrift om særskilte former for behandling av personopplysninger, og om behandling av personopplysninger i særskilte virksomheter eller bransjer.

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) gjøres følgende endringer:

Ny § 95 skal lyde:

§ 95 Innsyn i arbeidstakers epost mv.

Arbeidsgivers rett til innsyn i arbeidstakers epost mv. reguleres i forskrift gitt i medhold av personopplysningsloven § 3 fjerde ledd første punktum.

Dette innebærer at reguleringen av forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker på dette viktige området er tatt vekk fra det normalt gode samarbeidet mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner. Arbeidsmiljølovgivningens domene er lagt til Datatilsynet.

Datatilsynet har imidlertid ikke spesielle forutsetninger for å avveie interessene mellom arbeidsgivere og arbeidstakere ut fra de normale samarbeidsrelasjonene som eksisterer i arbeidslivet.

Personvernkommisjonen er kritisk

Personvernkommisjonen har nettopp avlevert sin utredning om Personvern «Individ og integritet» – NOU 2009:1. Utredningen er grundig, prinsipiell og omfattende. Jeg vil i denne sammenheng kun nevne at utredningen også utførlig behandler problemstillingene knyttet til innsyn i ansattes elektroniske kommunikasjon og har konklusjoner om dette som er helt i overensstemmelse med min kronikk i Computerworld i november 2006. Kommisjonen sier bla. (pkt 15.4.2):

Plasseringen av disse reglene vil skape utfordringer i praksis. Etter kommisjonens oppfatning bør regler for innsyn i og kontroll av epost og dokumenter legges til partenes lov; nemlig arbeidsmiljøloven, alternativt i en egen personvernlov for arbeidslivet. Det er nærliggende å tro at partene i arbeidslivet har størst kjennskap til sine særlover, og at spesielle regler i en forskrift til den allerede generelle personopplysningsloven gjør disse mindre tilgjengelige for dem reglene retter seg mot. I denne forbindelse mener kommisjonen at det også er uheldig å sammenblande arbeidsplasser, skoler og universiteter samt frivillige og tillitsvalgte i foreninger og organisasjoner. Dette gjør bestemmelsene mer uoversiktlige.

Kommisjonen er i det hele tatt grunnleggende skeptisk til den foreslåtte løsningen som er under innføring når det gjelder arbeidsgiveres innsyn i ansattes elektroniske kommunikasjon.

Hva skjer videre?

Lovvedtaket om plassering av bestemmelsene under Datatilsynets vinger er nå vedtatt og sanksjonert, og trer i kraft umiddelbart. Forskriften ble fastsatt av Fornyings og Administrasjonsdepartementet 29. januar og trer i kraft fra 1. mars (se egen artikkel om innholdet i forskriften).

Fornyings og Administrasjonsdepartementet har fått gjennomslag for en lovendring og forankring i Personopplysningsloven for viktige bestemmelser om innsyn i ansattes elektroniske kommunikasjon, mens de samme bestemmelsene og den løsningen som etableres, kritiseres på et prinsipielt grunnlag av et sterkt utvalg nedsatt av det samme departementet.