Av advokat Arve Føyen, FØYEN Advokatfirma DA
Post- og Teletilsynet er på ville veier når de har samtykket til at private aktører i et sivilt erstatningssøksmål kan få utlevert abonne-mentsdata for et bredbåndsabonnement som har benyttet en bestemt IP-adresse i et bestemt tidsrom. Det er nå opp til domstolen å ta endelig stilling til om opplysningene skal utleveres. Dette åpner for en praksis som innebærer at privatpersoner kan få tilgang til taushetsbelagt informasjon ved å foreta rettslige skritt i sivile søksmål.
Post- og Teletilsynet har åpnet for at en ISP kan utlevere abonnementsdata (navn og adresse på innehaver av et abonnement som benyttet en bestemt IP-adresse i et bestemt tidsrom) til et advokatfirma i et sivilt erstatningssøksmål mot en Internett-abonnent som angivelig har drevet ulovlig fildeling.
Ulovlig fildeling skal bekjempes. Det skal imidlertid gjøres under ivaretakelse av rettssikkerhet og i henhold til gjeldende rett.
PTs brev reiser alvorlige prinsipielle spørsmål og står i klar kontrast til hvorledes bestemmelsene selv i det omstridte Datalagringsdirektivet er begrunnet.
Datalagringsdirektivet er ennå ikke innført i norsk rett. Dersom det blir innført, vil det gi regler om oppbevaring av trafikkdata knyttet til elektronisk kommunikasjon i minimum seks måneder, for at informasjonen skal være tilgjengelig for bekjempelse av alvorlig kriminalitet.
I den saken PT nå har behandlet, er det ikke bare spørsmål om utlevering av trafikkdata. Trafikkdataene er kjent, men mangler navnet på den personen som innehar abonnementet trafikkdataene knytter seg til. I tillegg er jo imidlertid også selve innholdet i kommunikasjonen kjent. Det innebærer at man her gir en langt videre adgang enn hva lagringsdirektivet legger opp til!
Taushetsplikten i ekomloven skal sikre den allmenne interesse som knytter seg til, at publikum skal kunne la ekomtilbydere formidle kommunikasjon uten frykt for at kommunikasjonen kommer til uvedkommendes kjennskap. En utlevering av brukernes identitet når innholdet er kjent, vil etter min oppfatning være i strid med den sentrale begrunnelsen om ekomtilbyderes taushetsplikt.
Dersom saksøker skulle få innsyn, vil dette åpne for en helt ny praksis som medfører at private personer kan få tilgang til taushetsbelagt informasjon ved å foreta rettslige skritt i sivile søksmål.
Et slikt fritak fra taushetsplikt kan verken knyttes klart opp mot tidligere rettspraksis eller klare hjemler i spesiallovgivningen. Dette vil gjøre et dypt inngrep i taushetsplikten og kan svekke folks tillit til at kommunikasjon kan skje uten risiko for at tredjeparter får kjennskap til fortrolig informasjon.
Og ikke minst: Dersom Datalagringsdirektivet blir innført i norsk rett – vil et standpunkt som det PT nå har tatt, kunne føre til at lagrede data ikke bare stilles til rådighet for bekjempelse av alvorlig kriminalitet, men at de stilles til rådighet for bruk i sivile søksmål!
Del på facebook
Del på twitter
