Erstatningsansvar for en eller flere av styrets medlemmer kan tenkes i alle situasjoner hvor et styre har påført selskapet eller andre et økonomisk tap. Artikkelen gir eksempler på noen typiske ansvarssituasjoner.

Ansvarsgrunnlaget

Erstatningsansvar hos et styre forutsetter at det er utvist uaktsomhet. Det enkelte styremedlem må i den sammenheng vurderes individuelt. Litt forenklet kan man si at uaktsomhet foreligger hvis styremedlemmet ikke har opptrådt ut fra de forventninger man i alminnelighet kan stille til et styremedlem. Vurderingen blir svært konkret.

Mangelfull kontroll av selskapets økonomiske stilling – handleplikten ved lav egenkapital

En viktig ansvarssituasjon er knyttet til handleplikten ved lav egenkapital. Dersom egenkapitalen er blitt uforsvarlig lav, eller den er blitt mindre enn halvparten av egenkapitalen, skal styret straks behandle saken, innen rimelig tid innkalle til generalforsamling og foreslå tiltak som vil gi selskapet forsvarlig egenkapital. Hvis ikke styret finner grunnlag for å foreslå slike tiltak, eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal selskapet foreslås oppløst, slik at kreditorene ikke påføres tap.

Rettspraksis viser mange eksempler på at et styre er blitt holdt erstatningsansvarlig fordi det har drevet selskapet videre med for lav, gjerne tapt, egenkapital.

Handleplikten må ses i lys av at aksjeloven pålegger styret å holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og å påse at regnskapet og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Og; denne plikten gjelder fortløpende. Det er ikke nok at egenkapitalsituasjon vurderes i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet. 

I enkelte aksjeselskaper forekommer det at regnskapsførselen er mangelfull, og/eller at det ikke finnes  skikkelige rutiner om rapportering m.v. til styret. Rettspraksis viser at styret ikke i ettertid kan skylde på at man oppdaget krisen for sent f.eks. fordi den regnskapsansvarlige var syk, leverte rotete rapporter, eller lignende, slik at tallene ikke kom på bordet i tide. Styret må i slike tilfeller selv påse at tallene innhentes på annen måte. Hvis ikke, vil styrets uvitenhet om situasjonen kunne være uaktsom og erstatningsbetingende.

I konkurser ser vi gjerne at styret i en periode har forsøkt å redde selskapet, og at kreditorene i denne perioden er påført (ytterligere) tap. Spørsmålet er da om styret har vært for optimistisk, og om oppbud skulle ha vært begjært tidligere. Vurderingen blir igjen konkret. Det blir bl.a. lagt vekt på om det er foretatt en seriøs vurdering av selskapets kapitalbehov, og om det er ført realistiske forhandlinger med kreditorer og investorer. Dette må avveies mot størrelsen på det oppståtte tap, herunder om styret har brukt urimelig lang tid, slik at kreditorenes tap er blitt større enn nødvendig. Hvis styremedlemmene selv har brukt egne penger for å redde selskapet, kan dette bli vektlagt i formildende retning.

Erstatningsansvar overfor -leverandører mv.

Et annet, dels beslektet aspekt ved styreansvaret er at styret plikter å påse at selskapet ikke pådrar seg ny gjeld hvis det er på det rene at selskapet ikke vil kunne betale for seg.

Også her står styrets kontroll- og tilsynsplikt sentralt: Foreligger det indikasjoner på at økonomien er svekket, skal styret påse at situasjonen kartlegges før ytterligere kreditt pådras. Styremedlemmene må m.a.o. være forberedt på at leverandøren eller banken i ettertid reiser spørsmål om hva man burde ha visst om selskapets økonomiske situasjon da de ga kreditt.

Ureglementerte utbetalinger mv.

Det forekommer at enkeltpersoner i selskapet foretar utbetalinger som ikke er selskapsrelaterte, uforsvarlige eller ulovlige. Spørsmålet blir om styret kan holdes ansvarlig for selskapets tap.

Det klare utgangspunkt er at styret ikke plikter å føre kontroll med selskapets utbetalinger. Man må kunne stole på at de personer som innehar bankfullmakt ikke foretar ureglementerte disposisjoner. Foreligger indikasjoner på det motsatte, må imidlertid styret aksjonere. Og; styret må alltid påse at rutinene i selskapet er innrettet på en slik måte at risikoen for ureglementerte utbetalinger mv ikke skjer.