I en dom fra Arbeidsretten av 16.12.2009 kom retten til at det var saklig grunn til å fravike ansiennitet ved utvelgelsen av hvem som skulle permitteres ved Jøtul AS.
I den gjeldende sak var det enighet mellom partene om at det forelå saklig grunn til permittering og hvor mange som skulle permitteres. Videre var partene enige om hvilke kriterier som skulle legges til grunn for vurderingen av hvem som skulle permitteres. Det var imidlertid ikke enighet om vektleggingen av disse. Konkret gjaldt spørsmålet hvorvidt det var saklig grunn til å fravike ansiennitet for fire av de permitterte.
Hovedavtalen mellom LO og NHO for perioden 2006 – 2009 § 8-1 nr 3 slår fast at ansiennitet kan fravikes ved permittering når det foreligger saklig grunn. Det fremgår imidlertid ikke av bestemmelsen hvilke momenter som kan eller må tas i betraktning for at det skal foreligge saklig grunn.
Arbeidsretten la vekt på at bedriften var under stadig press og trussel om utflagging, og uttalte at det i en slik situasjon ikke kunne utelukkes at hensynet til driften og nødvendig innsparing kunne bli utslagsgivende i den konkrete utvelgelsen av hvilke arbeidstakere som skulle permitteres. Arbeidsretten uttalte samtidig at det som utgangspunkt må stilles strengere krav til begrunnelsen for avvik fra ansiennitet når ansiennitetsforskjellen er stor enn når den er forholdsvis liten, og at dette må gjelde uansett lengden på ansienniteten.
Mellom dem som ble permittert, og dem som ikke ble permittert med kortere ansiennitet, var det en ansiennitetsforskjell på mellom fire og fem år. De med kortere ansiennitet hadde en fagutdannelse eller dyktighet innenfor fagfeltet som gjorde at de var spesielt viktige å beholde for å kunne i møtekomme kravene til både innsparing og produktivitetsøkning. Noen hadde dessuten opplæring i betjening av spesialmaskiner. Etter bevisvurderingen fant Arbeidsretten at det ved beslutningen om hvem som skulle permitteres ble tatt utgangspunkt i ansiennitet, og at de fravik herfra som ble gjort bygde på en konkret og samvittighetsfull vurdering. Det ble også lagt vekt på at ansiennitetsfravikene var besluttet på bakgrunn av en vurdering av de kriterier de lokale partene var enige om. Både leder og nestleder i klubben hadde gitt uttrykk for den oppfatningen at bedriften hadde foretatt en grundig saksbehandling.
Hva kan man trekke ut av dommen:
1) Det kan være saklig å fravike ansiennitet ved permittering
2) Fravikelse av ansiennitet krever en god og saklig begrunnelse
3) Det kan være saklig å legge vekt på hensynet til videre drift og innsparing ved utvelgelsen av hvem som skal permitteres
Støtte blant de tillitsvalgte for kriteriene og vektleggingen av disse er viktig.