Reglene om justering av MVA på byggetiltak har nå virket i drøyt to år. Regelverket er i stadig utvikling. Artikkelen besvarer et lite utvalg av de mange spørsmål som er reist.
Spørsmål: Vi skal selge et bygg som er under oppføring. Når begynner 10 årsperioden å løpe?
Svar: Justeringsperioden begynner her som ellers å løpe ved fullføringen, m.a.o. når din -kjøper etter hvert har ferdigstilt byggeprosjektet. Overdragelsen endrer ikke på dette. Med «fullføringen» siktes til tidspunktet for ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse.
Spørsmål: Vi fikk i fjor brukstillatelse på et nyoppført næringsbygg. Noe avsluttende arbeider gjenstår. Er disse arbeidene å anse som nytt byggetiltak i forhold til justeringsreglene?
Svar: Nei, slike avsluttende arbeider vil som utgangspunkt anses som en del av byggetiltaket. Det løper ingen ny justeringsperiode for disse arbeidene (se FAKTA).
Spørsmål: Jeg har et spørsmål angående momsjustering og hyttebygging. Jeg fører for tiden opp en hytte på fjellet på ca 90 m2 som jeg planlegger å leie ut. Ettersom utleie av fritidseiendom nå er blitt momspliktig, vil jeg søke om å få registrert utleieaktiviteten i avgiftsmanntallet og dermed få refundert momsen på oppføringskostnadene. Spørsmålet mitt er om jeg i ettertid må betale tilbake denne refusjonen hvis jeg senere bruker hytta til noe annet enn utleie.
Svar: Ja, dersom en slik avgiftsregistrert hytteutleieaktivitet som du beskriver opphører f eks i år 6 etter oppføringen, må halvparten av fradraget tilbakebetales – dvs. en samlet justering (se FAKTA). Dette fordi opphøret av utleieaktiviteten anses som en justeringshendelse (se FAKTA). Imidlertid forutsetter hele vår diskusjon at utleieaktiviteten overhodet kan bli MVA-registrert. Dette forutsetter nemlig at den kvalifiserer til å være næringsvirksomhet. Uten å ville foregripe utfallet av din registreringssøknad vil jeg påpeke at svært mange slike -«private prosjekter» nektes registrering fordi de ikke kvalifiserer til næring. Etter at utleie av fritidseiendom ble MVA-pliktig 1. januar 2008 har mange private hyttebyggere sett muligheten som ligger i å få MVA-registrert hytteutleien og dermed få fradragsført 25 % inngående avgift på byggekostnadene mot å «bare» beregne MVA på leien med lav sats (8 %). Men; en god del av disse kvalifiserer altså ikke til å bli registrert. I de tilfellene blir det selvsagt heller ingen justeringsforpliktelse.
Spørsmål: Vi oppfører for tiden et næringsbygg hvor vi vil leie ut lokaler innenfor vår momsregistrerte utleieaktivitet. Vi har ennå ikke fått tak i (momspliktige) leietakere, og vi begynner å bli bekymret for momsfradraget. Er det fortsatt slik at dersom byggeinvesteringene våre blir mer enn tre år gamle uten at lokalene er leid ut, går fradragsretten tapt? Arbeidene startet opp våren 2008.
Svar: Nei. Praktiseringen av den 3-årsfrist som du sikter ble avviklet i forbindelse med innføringen av justeringsreglene. Konsekvensen av «forsinkede leiekontrakter» er atskillig mindre dramatiske nå. Dersom lokalene ikke er utleid innen 6 måneder etter fullføring, tapes riktignok retten til tilbakegående avgiftsoppgjør, dvs. retten til å få hele fradraget gjort opp økonomisk med en gang. Men; fradraget går ikke tapt. I stedet må du nøye deg med å få avgiften tilbake med en tidel per år, dvs. ved justering. Likviditetsmessig er dette selvsagt ikke optimalt. Når det gjelder spørsmålet om hva som konkret avbryter 6-månedersfristen har Skattedirektoratet i et brev 18. februar 2009 uttalt at «inngått leiekontrakt i utgangspunktet er tilstrekkelig». NB! Merk at «foreldelsesfristen» du omtaler fortsatt gjelder for andre investeringer enn kapitalvarer (se FAKTA).
Spørsmål: Må vi justere inngående MVA ved overføring av en mindre veistrekning til staten? Bakgrunnen er at vi planlegger å utvide og flytte P-arealet på vår eiendom, hvor vi leier ut næringsarealer. Dette forutsetter at vi tilbyr det offentlige en ny veitrasé som grunnet forholdene på stedet må gå over vår eiendom. Staten forutsetter at vi er byggherre, m.a.o. at vi står som oppdragsgiver overfor veientreprenører mv og mottar fakturaer fra disse. Selve grunnen skal overføres til staten før arbeidene starter. Må vi som følge av denne overføringen tilbakeføre momsfradraget? Ettersom vi kun har MVA-pliktige leietakere, har vi som utgangspunkt full fradragsrett på arbeidene. Vi har vanskelig for å se at det foreligger en overdragelse, all den stund det offentlige allerede eier veien når vi utfører arbeidene.
Svar: Jo, det foreligger her en overføring i forhold til justeringsreglene, m.a.o. en justeringshendelse (se FAKTUM). Dette fordi avgiftsmyndighetene så langt har sett det slik at dette spørsmålet knytter seg til byggetiltaket, og at det da har mindre betydning hvem som eier selve grunnen og når denne eventuelt overføres. Særlig en BFU avgitt 20. november i fjor uttrykker dette (BFU 31/09). Samtidig vil jeg minne om at mange av de justeringsakene som har vært oppe er kompliserte, og at viktig nyanser lett kan gå tapt ved en såpass kort gjennomgang. Det kan bl.a. av den grunn være lurt å innhente en BFU basert på en nøyaktig beskrivelse av planene.
Spørsmål: Vi hadde nylig hærverk på et av våre tekniske rom og måtte skifte ut diverse tekniske installasjoner. Er dette en justeringspliktig anskaffelse? Vi har hørt at bare anskaffelser som er aktiveringspliktige må justeres, og ettersom all elektronikk mv på det forrige utstyret var helt nytt, representerte utskiftingene ingen standardheving, hvilket jo er et kriterium for aktiveringsplikt. Det som gjør oss usikre er at vi har hørt at nye skatteregler innebærer at utskiftinger av tekniske installasjoner alltid skal aktiveres – standardheving eller ikke. Blir det ikke da tilsvarende for justeringsplikten – dvs. at ettersom utskifting av tekniske installasjoner «alltid» er aktiveringspliktige etter skattereglene, så blir de «alltid» justeringspliktige etter momslovgivningen?
Svar: Nei. Avgiftsmyndighetene har så langt sett det slik at selv om utskiftinger av tekniske installasjoner nå er blitt «automatisk» aktiveringspliktige etter skatteloven, så blir de ikke «automatisk» justeringspliktige. Det er korrekt at det er uttalt at det ved vurderingen av om noe er en kapitalvare (se FAKTA) skal ses hen til den skatterettslige avgrensning av aktiveringsplikten. Men; her har man siktet til den tradisjonelle grensedragningen mellom vedlikehold/reparasjoner og påkostninger. Den nye spesialbestemmelsen du sikter til, som er inntatt i skatteloven § 14-41, antas m.a.o. ikke å spille en tilsvarende rolle. Bestemmelsen innnebærer at tekniske installasjoner fra og med inntektsåret 2009 skal holdes atskilt fra eiendommen i en egen saldogruppe og avskrives med 10 %. Tidligere fulgte slike anskaffelser det alminnelige standardhevingskriteriet, og de ble – hvis aktiveringspliktig – aktivert sammen med eiendommen med avskrivningssats 2 %. Hensikten med endringen er å fjerne den skattemessige fordel som lå i å kjøpe gammel teknologi som kunne utgiftsføres, fremfor å anskaffe ny energibesparende teknologi, som måtte aktiveres. Overgangsregler er gitt i forskrift.
FAKTA
MVA-justering og byggetiltak
MVA på byggetiltak, f eks et nybygg, kan fradragsføres hvis det brukes i MVA--pliktig virksomhet. Skal det også brukes i ikke MVA-pliktig virksomhet, gis et forholdsmessig fradrag ut fra en fradragsprosent. Utleiere av næringseiendom kan registrere seg frivillig i avgiftsmanntallet og få fradrag på sine kostnader i den utstrekning de har leietakerne som driver MVA-pliktig aktivitet.
Tidligere medførte bruksendring av et byggetiltak innen de tre første år, f eks salg eller et leietakerskifte som reduserte fradragsprosenten, tilbakeføring av hele MVA-fradraget. Oppgjøret var endelig; det ble f eks ikke tatt hensyn til at fradrags-prosenten kort tid etter ble gjenopprettet. Dispensasjon var mulig i enkelte tilfeller.
Justeringsreglene som trådte i kraft 1. januar 2008 viderefører prinsippet om at visse disposisjoner over byggetiltak kan medføre korrigering av MVA-fradraget, men nå fastsettes korrigeringens ut fra byggetiltakets bruk over tid; det foretas en justering. Det kritiske tidsrom – justeringsperioden – er på 10 år.
Et byggetiltak som er justeringspliktige betegnes som kapitalvare, hvilket forutsetter at det er aktiveringspliktig og at inngående MVA utgjør minst kr 100.000.
De bruksendringer som utløser justering kalles justeringshendelser og kan deles i
to grupper; overførings/opphørstilfellene og andre bruksendringer. Første gruppe omfatter salg (av eiendom, ikke aksjer), fisjon, fusjon, konkurs og opphør av virksomhet. Den andre gruppe omfatter bl.a. skifte mellom to leietakere med ulik MVA-status, samt fremutleie (uten frivillig registrering) og lovendring.
Justering i overførings-/opphørstilfellene skjer ved at byggherren må tilbakeføre MVA-fradraget med et beløp tilsvarende hele den gjenstående del av justeringsperioden – samlet justering. Erververen kan dog på visse vilkår overta justeringsforpliktelsen. Ved de andre bruksendringene skjer det en årlig justering – dvs. at fradraget korrigeres med en tidel av en nærmere beregnet endring i MVA-fradraget som bruksendringen representerer. Øker fradragsprosenten, justeres -fradraget opp, reduseres prosenten, justeres fradraget ned.