Innenfor et økende antall bransjer består en vesentlig del av selskapenes verdi av de ansattes samlede kompetanse.  Tendensen i arbeidsmarkedet er samtidig at ansatte skifter arbeidsgiver oftere enn før, gjerne etter 2-4 år. Parallelt stilles ansatte overfor krav om økt produktivitet, salgsvolum etc. Dette er faktorer som antagelig forklarer et økende antall av illojale aktiviteter fra ansattes side; stjeling av kunder, kundelister, produkthemmeligheter, nøkkelansatte etc. Illojale fremstøt fra ansatte, eller fra konkurrenter, kan være virksomhetskritisk for bedriftene.

 

Vi har lang erfaring i å sikre bedriftenes verdier ved opprettelse av gode konkurranseklausuler og sikkerhetsinstrukser og ved rettslige aksjoner dersom ”angrepet” skulle være et faktum.

 

Gode konkurranseklausuler er selvsagt et svært viktig preventivt virkemiddel. For at klausulen skal være en effektiv beskyttelse er det viktig at den skreddersys til selskapets behov.

 

Det har dannet seg oppfatninger om at konkurranseklausuler som regel er ugyldige. Dette er galt, men klausuler som ikke er tilpasset arbeidsgiverens behov, vil være mindre tjenelig som virkemiddel, og kan i verste fall bli kjent ugyldig. Poenget er at klausulen ikke må redusere arbeidstagerens arbeidsmarked mer enn det som er strengt nødvendig for å tjene selskapets konkrete interesser. En slik klausul krever god analyse og godt juridisk håndverk.

 

Vel så viktig som preventivt virkemiddel er imidlertid bedriftens generelle verdiplattform, instruksverk og holdninger overfor personalet og personalet imellom. Implementering av konkurranseklausuler bør derfor ses i sammenheng med innføring av generelle, gode systemer for personalhåndtering og sikkerhet.

 

Illojal konkurranse må også ses i sammenheng med selskapets systemer for håndtering av datasikkerhet. F.eks. bør ansettelseskontrakter gi arbeidsgiveren videst mulige fullmakter for undersøkelser av ansattes e-post etc. Selskapet må ikke komme i en situasjon hvor ens egne utilstrekkelige kontrakter eller sikkerhetsinstrukser begrenser de mulighetene man har til å avdekke illojale handlinger.

 

Dersom først ”angrepet” er et faktum, f eks ved at ansatte i oppsigelse kopierer sensitive kundeopplysninger eller produkthemmeligheter, eller ansatte som har sluttet ”stjeler” kunder, stiller vårt rettsapparat med virkemidler som viser seg å være effektive, i alle fall dersom man vet å benytte dem. Anvendt på riktig måte og tidlig nok, viser det seg at man kan oppnå svært mye, slik at skader kan reduseres betydelig.